NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 1

Menneskesynet i barnevernet

Av Margaret Hennum, 25. mai 2017
Eg er barnesjukepleiar med nærare 40 års arbeidserfaring frå helsevesenet. Med aukande kjennskap til areidsmetodane til barnevernet, slår det meg at der råder eit anna menneskesyn enn det eg kjenner frå eige yrkesliv.
Frustrerte og sterkt prøvde foreldre melder om eit barnevern som ikkje fører dialog, men som berre observerer, kommanderer og skriv rapportar. Frustrerte helsearbeidarar, lærarar, barnehagetilsette og barnevernsarbeidere melder om eit barnevern som ikkje fører dialog, men som einast krev rapportering.
«Sveket», av Kari Killén, er grunnboka om omsorgssvikt i utdanninga av barnevernsarbeidarar. Denne boka er skriva basert på oppfatninga hennar av ei mor som ikkje ynskte barnet sitt, slik ho sjølv sa det på eit fagseminar i Molde i 2009.
Eg er barnesjukepleiar med nærare 40 års arbeidserfaring frå helsevesenet. Med aukande kjennskap til areidsmetodane til barnevernet, slår det meg at der råder eit anna menneskesyn enn det eg kjenner frå eige yrkesliv.
Frustrerte og sterkt prøvde foreldre melder om eit barnevern som ikkje fører dialog, men som berre observerer, kommanderer og skriv rapportar. Frustrerte helsearbeidarar, lærarar, barnehagetilsette og barnevernsarbeidere melder om eit barnevern som ikkje fører dialog, men som einast krev rapportering.
«Sveket», av Kari Killén, er grunnboka om omsorgssvikt i utdanninga av barnevernsarbeidarar. Denne boka er skriva basert på oppfatninga hennar av ei mor som ikkje ynskte barnet sitt, slik ho sjølv sa det på eit fagseminar i Molde i 2009.
I denne læreboka, side 505, skriv Killén: «De foreldrene som ikke er i stand til å gi sine barn en god omsorgssituasjon, er sjelden istand til å sørge sammenhengende over tid.
Det ideelle sorgarbeidet, slik det er beskrevet i litteraturen med gjennomleving og bearbeiding av tapsreaksjoner og forholdet til det tapte, må modifiseres i dette arbeidet. Ofte vil det være vanskelig å engasjere foreldre som har en dårlig oppfatning av barnet, og som tidligere har vært i stand til å engasjere seg i det, i denne prosessen. For foreldre hvis adferd er karakterisert ved omfattende umodenhet, og der barnet har vært omsorgsperson, synes behovet for omsorg å være mer påtrengende enn sorg. I disse situasjonene er det viktig å prioritere å gi foreldrene omsorg. De vil elles kunne vanskeliggjøre plasseringsprosessen for barnet ved blant annet å plassere aggresjonen på det.»
Killén hevda óg på dette fagseminaret i Molde i 2009, at dei foreldra som ikkje gjev borna sine god nok omsorg, sjeldan er istand til å lære seg dette.
Barnevernet dehumaniserer foreldre, og eg meiner desse utsegnene til Killén forklarar kvifor. Utsegnene er basert på synsing, dei er ikkje forankra i forsking. Killén har ei lang refereranseliste i boka til forskingsrapportar. Men der ho støttar seg til forsking i teksten, hadde det vore nyttig å skrive kva forsking ho støttar seg til! Denne manglande tilvisinga gjer det uråd å etterprøve påstandane hennar i forhold til referransematerialet.
Barnevernet produserer ein stor del barnevernssaker med bakgrunn i statistikk (sjå kort artikkel frå Berit Aarset om korleis barnevernet brukar trumfkort/puslespeloppbygging for å skape saker, i Noregs dehumaniserande strategi, del 2.)
Dehumaniseringa som barnevernet lærer, gjer at dei behandlar menneske som «untermench», eit kjent begrep frå Europa på 1930- og 1940-talet.
Joar Tranøy, ein psykolog som har sett sterkt søkjelys på dysfunksjonen i barnevernet, hevdar at slik barnevernet behandlar foreldre, slik ser samfunnet ogso på desse etter ei tid (stigmatisering).
Dehumaniseringa i barnevernet trugar rettstrygleiken til foreldra og krenkjer menneskerettane til både born og familiene deira (sjå t.d. Tv 2 sine reportasjer i 2016/2017 om foreldre med påstått lav IQ, som av den grunn er fråtekne born.)
Joar Tranøy/Nina Langfeldt skriv i boka «Kampen om barnets beste» korleis menneskesynet gjev seg utslag i barnevernsarbeidet:
“Barnevernet anser konsekvent barnets interesser som motstridende med foreldrenes interesser. Mistro til foreldrenes forklaringer, kompetanse, kunnskap, situasjonsbeskrivelser og situasjonsforståelser/virkelighetsoppfatning. Foreldrenes argumenter drøftes ikke og vurderes ikke. Godt samarbeid defineres av barnevernet som at foreldrene gjør som barnevernet sier og er enig i at barnevernet er ekspertene og vet alt bedre enn foreldrene. Konflikter mellom barnevernet/fosterforeldre og foreldrene ansees av barnevernet alltid som foreldrenes feil.”
Den tysk-amerikanske psykologen Wolf Wolfensberger seier det slik:
«Den alvorligste devalueringen skjer når vi kollektivt eller som helt samfunn devaluerer andre kollektivt (som gruppe eller klasse). Denne devaluering på «høyere nivå» er den mest drastiske, fordi den skaper og viderefører samfunnsmessig devaluerte klasser som utsettes for systematisk dårlig behandling av medborgere og av samfunnsstrukturen, deriblant av samfunnets hjelpeapparat.» (Wolfensberger, 1992.3.)
English Version by Steven Bennet

Norway's Dehumanising Strategy - Part 1

The question that many people ask is how can a State funded organisation take thousands of innocent children from perfectly able and caring parents?

How does the "superior Nordic race" in Norway justify their reckless and senseless deeds?

Part one in this series will explore the inhuman ideology that has created superior and inferior groups of people in Norway.

Margaret Hennum lifts the lid on Norway's Child Welfare System, barnevernet, and its inhuman ideology, that disregards the most basic Human Rights and dignity, especially of the most vulnerable - innocent children:

By Margaret Hennum

I am a pediatric nurse with 40 years of work experience from the healthcare sector. With increasing knowledge of the barnevernet working methods, it has struck me that they have a different view on people than I know from my own professional life.

Frustrated and heavily tested parents report of a child welfare system that does not create dialogue, but only observes, commands and reports. Frustrated health workers, teachers, day care workers and child welfare workers report of a child welfare system that does not create dialogue but requires just reporting.

"Sveket" ("Betrayed") by Kari Killén, is the basic book on childcare failure in the education of barnevernet workers. This book is written based on her opinion of a mother who did not want her child as she herself stated at a seminar in Molde in 2009.

In this textbook, page 505, Killén writes:

"Those parents who are unable to give their children a good care situation are rarely able to grieve coherently over time.

The ideal mourning work, as stated in the literature with the perception and treatment of reactions after loss and the relationship to the lost, must be modified in this work. Often it will be difficult to engage parents who have a bad perception of the child and who have previously been able to engage in it, in this process.

For parents whose behaviour is characterized by extensive immaturity and where the child has been the caregiver, the need for care seems to be more intrusive than grief. In these situations, it is important to prioritize providing care to the parents. They may otherwise make it difficult for the child to adjust in the placement process by directing their aggression towards the child. "

Killén also claimed at this seminar in Molde that the parents who do not give good care to their children are rarely able to learn this.

Norway’s Child Welfare System dehumanises parents, and I think these statements from Killén explain why. The statements are based on her ideas, they are not anchored in research. In her book, Killén has a long reference list of research reports. But where she relies on research in the text, it would have been helpful with reference to what research she is basing her statements and conclusions on! The lack of such, makes it impossible to test her claims in relation to the reference material.

Child Welfare Services produce a large number of child welfare cases based on statistics (see short article from Berit Aarset about how barnevernet uses so-called trump cards / puzzle games to create cases. The methods are described in the book entitled "Justification of Care Orders" by Elisabeth Backe Hansen).

The dehumanisation that social workers are taught through their studies, makes them treat a person as an "Untermensch", a familiar term from Europe in the 1930s and 1940s.

Joar Tranøy, a psychologist, who has put a big spotlight on the dysfunctional Norwegian Child Welfare System, claims that such treatment of parents as committed by barnevernet, is copied by the rest of society after time (stigmatisation).

Dehumanisation in child welfare threatens the legal security of the parents and violates human rights for both children and their families (e.g. Norwegian TV2 news reports in 2016/2017 on parents with allegedly a low IQ score and, for that reason, they have been deprived of their children).

Joar Tranøy writes in the book "The fight for the child's best interest" how human opinion is expressed in barnevernet work:

- The child welfare services consistently consider the child's best interests as contradictory to the interests of the parents.

- Mistrust of parents' explanations, competence, knowledge, situation descriptions and situational understanding / reality perception.

- Parents arguments are not discussed and are not considered.

- Good cooperation is defined by barnevernet as the parents do as barnevernet says and agree to barnevernet as the experts and that barnevernet knows everything better than the parents.

- Conflicts between barnevernet / foster parents and parents are always considered by barnevernet as the parents' fault.

The German-American psychologist Wolf Wolfensberger stated:

"The most serious devaluation happens when we collectively or as an entire community devalue others collectively (as a group or class). This devaluation on a "higher level" is the most drastic, because it creates a society that devalues others through class status, which results in the systematic ill-treatment of citizens and of the social structure, including the community's help. " (Wolfensberger, 1992)

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf