Helsetilsynet har nå tilsyn med barnevern og sosiale tjenester

Fra første januar har Statens helsetilsyn fått nye oppgaver knyttet til tilsyn med barnevern.

FOSTERHJEM

 

Forskrift om fosterhjem

Retningslinjer til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992

Her fremheves spesiellt kapittel 3, 4 og 7.

Aktuellt utdrag:

3 Nærmere om hva fosterhjemsplasseringen innebærer etter de ulike plasseringsgrunnlag

3.1 Fosterhjemsplassering etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. § § 4-12 og 4-8

Når barnet plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse, skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten, jf. bvnl. § 4-18. Barneverntjenesten kan bestemme at fosterforeldrene også skal avgjøre spørsmål som ikke direkte gjelder den daglige omsorg og som ellers ligger under barneverntjenestens avgjørelsemyndighet, f.eks. om barnet skal gå i barnehage o.l. Barneverntjenesten kan imidlertid ikke overlate til fosterforeldrene å ta avgjørelser som ligger under foreldreansvaret dersom foreldrene fortsatt har foreldreansvaret for barnet.

 

Det er derfor fortsatt visse uklarheter knyttet til dette spørsmålet. Forbruker- og administrasjonskomiteen la imidlertid til grunn at vesentlige spørsmål som valg av skole, utdanning og religion skal høre under foreldreansvaret.

Kompetansen til å samtykke til innleggelse i institusjon etter § 4-26 er nå knyttet til foreldreansvaret. Dette innebærer at dersom foreldrene ikke er fratatt foreldreansvaret for barnet, er det disse ( i tillegg til barnet når barnet er under 15 år) som må samtykke til innleggelse i institusjon selv om barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.

Når det gjelder barnets religiøse oppdragelse er det forutsatt i lovens forarbeider at dette spørsmålet må løses gjennom valg av plasseringssted for barnet, jf. nærmere om dette under pkt. 4. Når det gjelder kirkelige handlinger, f.eks. dåp og konfirmasjon, hører slike beslutninger under foreldreansvaret.

4 Krav til fosterhjem

Utgangspunktet for hvilke krav som skal stilles til fosterhjem fremgår av § 4-22 annet ledd. § 4-22 gjelder uavhengig av om grunnlaget for fosterhjemsplasseringen er vedtak om omsorgsovertakelse, beslutning om hjelpetiltak eller en privat plassering. Etter denne bestemmelsen skal det for det første foretas en generell vurdering av fosterforeldrenes egnethet og dernest en konkret vurdering av om nettopp disse fosterforeldrene er egnet til å være fosterforeldre for det barnet plasseringen gjelder. Når det gjelder den generelle vurderingen, heter det i bestemmelsen at det skal velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem. Når det gjelder den konkrete vurderingen, skal barneverntjenesten vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger for å løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetninger som er lagt til grunn om oppholdes varighet m.m. Det må altså foretas en individuell vurdering av om fosterforeldrene har de nødvendige kvalifikasjoner i forhold til det aktuelle barnets behov. Det at fosterforeldrene har de nødvendige kvalifikasjoner til å makte oppfostringsoppgavene i forhold til ett barn, behøver ikke nødvendigvis bety at de har de nødvendige kvalifikasjoner i forhold til et annet barn med andre behov.

Ut over kravet om særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, er det hverken i loven eller forskriften oppstilt ytterligere generelle krav til fosterforeldre. Men "særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem" innebærer at fosterforeldrene må ha en stabil livssituasjon, og interesse, evne, tid og overskudd til å ta seg av et barn som ikke er deres eget. Det må stilles krav om at fosterforeldrene har alminnelig god økonomi og alminnelig god helse. I tillegg må det oppstilles krav om at boligen og fosterfamiliens sosiale nettverk er slik at barnet gis mulighet til livsutfoldelse både i og utenfor hjemmet.

 

Når fosterhjemsplasseringen skjer etter vedtak om omsorgsovertakelse, følger det av § 4-15 at stedet for plassering skal velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Dette innebærer at barnet bør plasseres i et miljø der barnet kan bevare og videreutvikle sin egen identitet f.eks. når det gjelder spørsmål som etnisitet og religion. Der det er mulig bør barnet fortrinnsvis plasseres i et fosterhjem som har samme etniske og religiøse tilhørighet som barnet selv og barnets familie, selvsagt forutsatt at fosterhjemmet forøvrig tilfredsstiller de kravene som ut fra barnets behov bør stilles til fosterfamilien i det enkelte tilfelle. Det heter videre i bestemmelsen at det skal tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig eller ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene. Dette innebærer at barneverntjenesten både må vurdere fosterhjemmets geografiske beliggenhet i forhold til foreldrenes hjemsted, og fosterforeldrenes evne og vilje til å samarbeide om fastsatte samværsordninger dersom barnet skal ha samvær med foreldrene.

7 Opplæring, oppfølging og kontroll av fosterhjem og fosterbarn. Tilsyn.

7.1 Fylkeskommunens ansvar

Fylkeskommunen har i tillegg til ansvaret for å rekruttere fosterhjem (se pkt. 8), også ansvaret for generell veiledning og opplæring av fosterforeldre. Fylkeskommunens ansvar er avgrenset mot kommunens ansvar, som har ansvaret for opplæring og veiledning av fosterforeldrene i forhold til det enkelte barn. Fylkeskommunens ansvar for fosterhjemmene omfatter for det første ansvaret for opplæring og veiledning av blivende eller nye fosterforeldre, men fylkeskommunen har også et ansvar for generell skolering og opprusting av mer erfarne fosterforeldre. Fylkeskommunen bør ivareta sitt ansvar for opplæring og veiledning ved å avholde kurs o.l. for fosterforeldre. Kurs- og opplæringstilbudet bør også omfatte opplæring som tar sikte på å sette fosterforeldrene i stand til å møte barn med mer spesielle behov, herunder i form av veiledning i forhold til ulike etniske grupper.

7.2 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging og kontroll

Når barnet er plassert i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse eller etter beslutning om hjelpetiltak, plikter barneverntjenesten å følge barnets utvikling nøye, og har ansvaret for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Det vises til lovens §§ 4-5, 4-16 og forskriftens § 4. Barneverntjenesten skal også gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med det enkelte barn. Denne delen av fosterhjemsarbeidet er kanskje den aller viktigste. En forutsetning for at fosterhjemsplasseringen skal fungere etter sitt formål er at barneverntjenesten gir barnet og fosterforeldrene den hjelp de har behov for. Denne oppfølgingen er det den kommune som har truffet vedtaket om plasseringen som har ansvaret for, dersom ansvaret for saken ikke senere er overført til en annen kommune. Det er hverken i loven eller i forskriftene angitt nærmere hvordan denne oppfølgingen skal skje. Det følger imidlertid av avtaleskjemaet at barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet minst 4 ganger i løpet av det første året dersom fosterforeldrene ønsker det, og senere minst 2 ganger pr. år. Besøkshyppigheten må for øvrig avpasses situasjonen i det enkelte tilfelle. Uavhengig av besøkshyppigheten er det imidlertid viktig at barneverntjenesten holder seg orientert om barnets og fosterfamiliens situasjon og behov til enhver tid. Ved siden av besøk i fosterhjemmet, skal dette bl.a. skje gjennom løpende kontakt med barnets tilsynsfører.

Selv om oppfølgingsansvaret i forhold til det enkelte fosterhjem etter loven er et kommunalt ansvar, er det ingenting i veien for at kommunen og fylkeskommunen avtaler at fylkeskommunen, på vegne av barneverntjenesten, påtar seg et ansvar for denne oppfølgingen.

St.meld. 40 (2001- 2002) Om barne- og ungdomsvernet

Tilråding frå Barne- og familiedepartementet av 5. juli 2002, godkjent i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

3.4.10 Samvær - barnevernlova § 4-19

Nemnda kan overlate til barneverntenesta i samarbeid med foreldre og fosterforeldre å fastsetje nærmare tid og stad for samværet. Det går likevel klart fram av forarbeida at § 4-19 heller ikkje er til hinder for at samværet blir praktisert i større omfang eller meir fleksibelt enn det som er fastsett i fylkesnemnda sitt vedtak.

Det er ingen heimel i lova for at barneverntenesta kan gjere mellombels vedtak om samvær etter at det er gjort vedtak om omsorgsovertaking. Dersom barnet er i ein reell faresituasjon når det er saman med foreldra - til dømes der det er tale om mishandling av barnet - vil barneverntenesta i slike alvorlege tilfelle kunne nekte foreldra samvær ved å vise til eit nødrettsgrunnlag

9.6. Samvær (s. 130)

Fylkesnemnda skal ved omsorgsovertakingar ta stilling til kor ofte det skal vere samvær og kor lenge, men kan overlate til barneverntenesta å utforme det nærmare innhaldet av samværet. Det er understreka i forarbeida at regelen ikkje er til hinder for at samvær blir praktisert i større omfang eller meir fleksibelt enn det som er fastsett i vedtaket frå fylkesnemnda. Samvær utover vedtaket i fylkesnemnda kan likevel berre skje i forståing med barneverntenesta og berre dersom det ikkje er i strid med eller bryt med føresetnadene som er lagde til grunn for vedtaket i fylkesnemnda.

 

Barneverntenesta kan ikkje avgrense den retten til samvær som er fastsett i fylkesnemnda. Dersom det oppstår noko som gjer at barneverntenesta meiner at samværet bør avgrensast, må tenesta leggje fram framlegg til nytt vedtak for fylkesnemnda.

Kjem barnet i ein reell faresituasjon under samværet, kan barnevernet nekte foreldra samvær med barnet ved å vise til eit nødrettsgrunnlag. Nekting av samvær vil berre kunne skje i dei mest alvorlege situasjonane, til dømes når det er tale om mishandling av barnet.

Når fylkesnemnda har slått fast omfanget av samværet, vil barneverntenesta ofte ha ei viktig rolle i den nærmare utforminga av samværet. Utfordringa er å gjere samværsordninga så god som mogleg, og da med særleg vekt på prinsippet om det beste for barnet. Det er viktig å ta vare på hovudmålet med samværet, nemleg at barnet skal ha utbytte av samvær ut frå sine behov og føresetnader.

Det kan til dømes vere formålstenleg om barneverntenesta inngår ein samarbeidsavtale om gjennomføringa av samværet. Ein slik avtale må vere realistisk i forhold til det ein kan vente av oppfølging frå biologiske foreldre. Ei anna stor utfordring for barneverntenesta er at det ikkje sjeldan oppstår problem og konfliktar rundt samværsordninga. Årsakene kan vere mange. Ei problemstilling som ofte dukkar opp, er usemje mellom biologiske foreldre, fosterforeldre/tilsette på institusjon og barneverntenesta om kva slags samvær som er til det beste for barnet.

I slike situasjonar er det fare for at barnet vil oppleve ein lojalitetskonflikt. Barneverntenesta må erkjenne at slike konfliktar kan oppstå og ta opp problemstillingane med både vaksne og barn. Særleg viktig vil det vere å drøfte med fosterforeldra kor viktig samvær er for foster barnet.

Det ligg føre noko norsk forsking om samværsordningar for barn og unge under omsorg (Backe-Hansen 1994, Havik 1996, 2001, Havik & Moldestad 2002). Som Havik (1996, 2001) peiker på, har synet på verdien og på kor nødvendig samvær mellom barn og foreldre er når barn er plasserte utanfor heimen, variert over tid. Nyare norsk praksis har gått i retning av oftare og meir langvarig samvær for barn under omsorg. Det kan verke som det biologiske prinsippet står sterkare no enn før barnevernlova av 1992.

 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/bl/xl-20051214-1584.html

Hoveddelen gjengis nedenfor:

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 14. desember 2005 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 2-1 annet ledd.

§ 1. Formål

 Formålet med forskriften er å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder alle kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

§ 3. Definisjon

I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.

§ 4. Innholdet i internkontrollen

Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.

Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal:

a) beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, 
 

b) sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten, 
 

c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll, 

d) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
 

e) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten, 
 

f) skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,
 

g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen,
 

h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten.
 

§ 5. Dokumentasjon

Internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter og risikoforhold.

Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.

§ 6. Ikrafttredelse

       Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006.

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf