Emk.8. Retten til respekt for privatliv og familieliv.

Erstatning

HRA-N har fått tilsendt utdrag av en erstatningssak som vi har fått tillatelse til å legge ut. Denne er anonymisert. Erstatningen dreier seg bl.a om "omsorgssvikt i form av at familien ikke fikk besøke henne"

2009_HRL_erstatning_Statens_Sivilrettsforvaltning.pdf

Det biologiske prinsipp

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Barnevernet og dets talspersoner bruker store ressurser på å troverdiggjøre at behovet for mer inngripen i biologiske familier med flytting og adopsjon som konsekvens, er fremtidens løsen. Samtidig snakker de om behovet for tillit og legitimitet, og kunnskap foran ideologi.

Hvilken forskning?

Førstemanuensis Inge Kvaran skriver i sin kronikk (Adressa 05.11.08) at "Den økte satsingen på den biologiske familien førte nemlig til at barnevernet i for stor grad satset for mye og for lenge på forebyggende tiltak i stedet for at barnevernet burde overta omsorgen for flere barn. Forskningen viser at det er de barna som blir tatt under omsorg mens de er små, som klarer seg best". Kvaran oppgir ikke referanser. I et foranstående avsnitt hevder han at grunnen til at akuttplasseringer i barnevernet øker er vektleggingen av det biologiske prinsipp i et påstått styrende dokument: Stortingsmelding nr 40 (2001-02). Men det fins ingen undersøkelser eller vitenskapelig baserte studier som har mulig sammenheng mellom fremhevelse av det biologiske prinsipp og begrunnelse for vedtak og tiltak som forskningsgjenstand når det gjelder vektlegging i retts- og forvaltningsavgjørelser. Å hevde at det biologiske prinsipp står for sterkt er ikke uvanlig, men argumentasjonen er sjelden eller aldri akademisk forankret.

Lovendringsforslag

Kvaran skriver eksplisitt at han vil sette fokus på tre av de totalt åtte forslagene som fremgår av et nylig utsendt høringsnotat fra Barnedepartementet 23.10.08. Men Kvaran drøfter ikke disse opp mot vektleggingen av det biologiske prinsipp. Han drøfter overhodet ikke i hvilken grad forslag om "økt bruk av adopsjon", "strengere krav til omsorgsevne før tilbakeføring", eller "lovfestet plikt til evaluering av hjelpetiltak" - enkeltvis eller også samlet - kan begrunnes utfra relativ svekkelse av det biologiske prinsipp. Det gjør for så vidt heller ikke Høringsnotatet som på snautt 50 sider med sparsomme referanser nok har vært taktiske med hensyn til ikke å utfordre en grunnfestet tro på at det, stikk i strid med Kvaran og andre fagfolks syn, er vesentlig å opprettholde tilknytningen mellom barn og foreldre.

Prinsipp, regel eller norm?

Hva er så det biologiske prinsipp? Referansen er ikke lovhjemlet, det er ingen regel med unntak som må kvalifiseres. Når det refereres til prinsippet er det gjerne formuleringen fra Stortingsmelding nr 40 som brukes i en eller annen variant: "det betraktes som en spesiell ressurs og egenverdi for barn å få vokse opp med sine biologiske foreldre". Hva som er galt med en slik erklæring er meg en gåte. Det skulle da ellers bare mangle om ikke den mest naturlige og kulturlige familieform fikk forrang. For diskusjonen om prinisppets legitimitet bør det imidlertid under enhver omstendighet avklares hva man forstår med et prinsipp, til forskjell fra regel og norm. Med prinsipp forstår jeg i fornuftskritikktradisjonen etter Immanuel Kant: "forestillingen om en nødvendig forbindelse".

Metode

Mer passende kunne man kalt det biologiske prinsipp en norm, som i lovforarbeids form tilskrives rettskildemessig betydning, ettersporbar i konkrete begrunnelser og avgjørelser. Juridisk metode innebærer kildekritikk i form av eksplisitte referanser som underkastes drøftelse før avveining foretas. Slike begrunnelseskrav står fagfolk som ikke liker det biologiske prinsipp fjernt. I et større VG-oppslag 29.07.06 sier førsteamanuensis Reidun Follesø rett ut: "Rensk det vekk!". Vigdis Bunkholt, en fremtredende fagperson, har i to artikler i fagbladet Norsk barnevern (nr 2-2002 og 1-2003) gått kraftig imot det hun hevder er prioritering av det biologiske prinsipp på bekostning av barns omsorgsbehov. Men hun har ingen faglig-metodiske referanser å vise til. Det er ingen studier som kan vise i hvilken grad man lar biologi gå foran annen definert tilknytning.

Kontinuitet og brudd

Barnevernfeltet lider av store kunnskapsmangler. Det fins ingen undersøkelser som fanger opp hvordan det går med barn som tilbakeføres sammenlignet med de som anbringes permanent. Symptomatisk nok unnlater Kvaran å nevne Mons Oppedals studie (2007) som viser at akuttplasseringer i stor grad omgjøres av fylkesnemnd og rett. Kvaran vil ha færre tiltak og mer flytting av barn. Bunkholdt er en kald forsvarer av å begrense samvær mellom fosterbarn og foreldre, helst adopsjon slik at de biologiske båndene kuttes over en gang for alle. Den spesielle betydningen av de biologiske bånd har irritert fagfolk i lang tid. Nå synes det strategisk gunstig å angripe det biologiske prinsipp i forbindelse med lovrevisjonen. De snaue 50 sidene fra departementet inneholder riktignok noteapparat med enkelte referanser, men ingen litteraturliste og oversikt over fagenes innsatser for å bringe kunnskap på bordet.

Kunnskap eller ideologi?

Med kunnskap forstår jeg først og fremst empirisk baserte forskningsfunn som kan stå for metodisk etterprøving. Med ideologi forstår jeg falsk bevissthet i fraværet av kunnskap. I flere artikler i fagtidsskriftet Norsk Barnevern angripes det biologiske prinsipp som om det virkelig var respektert og holdt i hevd innad i barnevernet. Denne ideologiproduksjonen blir forsøkt gitt akademisk status. I en fersk artikkel (nr 3-2008) skriver doktorgradsstipendiat Sigrun Staur Stiklestad fra Høgskolen i Trøndelag om "Det biologiske prinsipps skiftende anvendelse". Med referanse til både pater-est regelen som definerer far uavhengig av biologisk tilknytning, og den nye ekteskapsloven som oppløser alle normer, hevder Stiklestad at skiftende og påviselig inkonsekvens bør føre til avvikling av det biologiske prinsipp. Man kan imidlertid tenke seg det motsatte: At pater-est erstattes med obigatorisk DNA-test og at ekteskapsloven reverseres til et fornuftig utgangspunkt hvor barn sikres fullverdig kontakt med sine foreldre. At barn ikke gjøres til gjenstand for moderne menneskehandel hvor mantraet om at "det viktigste er kjærlighet fra omsorgspersoner" får råde.

Texfiles

(Utlagt med forfatterens velvillige tillatelse)

 

Ulsteinvik 24. sept. 2008

 

Helseminister Bjarne Håkon Hansen



Åpent brev til Helseminister Bjarne Håkon Hansen


Ang. 'Et åpent sinn-kampanjen'

Vi i HRA-N har over lengre tid vært vitne til en økende frykt for å søke nødvendig helsehjelp fra flere enkeltpersoner, bl.a i psykiatrien. Vi har denne sommeren bl.a. blitt kontaktet av mennesker utsatt for overgrep eller som på andre måter har hatt det vanskelig og burde hatt hjelp, men som ikke tør.

Når vi i HRA-N har stillt spørsmålet, 'Hvorfor', har svaret gjennomgående vært av frykt for barnevernet(bv).

Mange har opplevd at det å søke nødvendig helsehjelp i neste omgang vil bli brukt mot de i bv-saker.

Flere har også fått dette brukt mot seg mange år etter at de har vært ferdigbehandlet, av BV-etaten, og "psykisk syk" har ofte vært det eneste argumentet for å ta barn ut av biologisk familie.

Dette ser vi i HRA-N på som en meget skremmende utvikling, og stikk i strid med den kampanjen som nå er satt i gang.
Vi viser her til artikkelen 'Ikke be oss om å ta oss sammen' med adresse:

http://www.abcnyheter.no/node/74251

Har Helseministeren tenkt over denne problemstillingen?

Når vi har lest gjennom en del av dokumentene som har vært brukt i disse sakene ser vi at det ofte står:

'psykisk syk' , 'mangeårig psykiatrisk pasient' , 'sint og ustabil' osv.

uten en nærmere forklaring på hva denne psykiske sykdommen angivelig består i.

Går man deretter igjennom diagnosesystemet finnes det ingen slike 'diagnoser'.

Hva har Helseministeren tenkt å foreta seg når slikt blir brukt til å påføre ekstra helseskader og belastninger?

I følge lov om helseregistere og behandling av helseopplysninger: 2001-05-18 nr 24 står det:

§ 1. Lovens formål
Formålet med denne lov er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger.

Helseforvaltningen skal bidra til at helsehjelp kan gis på en forsvarlig måte, men det vi ser er at mange mennesker ikke tør å søke denne helsehjelpen pga en BV-etat som stiller diagnoser uten dokumentasjon eller kunnskap, for i neste omgang å bruke dette som argument i bv-saker.

Har Helseministeren tenkt å gripe fatt i dette slik at diagnoser kun kan stilles av kvalifiserte fagfolk, og på en slik måte at slike oppkonstruerte 'diagnoser' i BV-saker ikke skal kunne brukes i den hensikt å skade eller påføre mennesker ekstra belastninger når de brukes slik i en rettslig sammenheng?

Barnevernet arbeider intenst for å 'hjelpe' barn av 'psykisk syke' foreldre, som ofte ender med omsorgsovertakelse. 

Når man ser på § 1 og årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom: 
Det er gjentatte ganger dokumentert gjennom bred både nasjonal og internasjonal forskning at adskillelse barn og foreldre både fører til nedsatt helse, påfører belastningslidelser og sykdom, og i verste fall kan medføre dødsfall som følge av selvmord etter slik inngripen i familien. Den siste undersøkelsen i Norge, utført av Lars B. Kristoffersen viser en skremmende selvmordsrate etter at barn er fjernet fra familien, og ca 120 foreldre hvert år og 15 barn i fosterhjem / institusjon tar livet sitt etter en omsorgsovertakelse. Her er det i tillegg store mørketall.

Har Helseministeren tenkt å ta sitt ansvar alvorlig og gjøre noe for å forhindre at slikt skal kunne fortsette?

Vi viser igjen til § 1 som også omhandler personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger. Her ser man at det i en bv-sammenheng er brudd på det meste.
Legeforeningen bl.a har gjentatte ganger tatt opp at utlevering av helseopplysninger og journaler ikke skal kunne utleveres nettopp av hensynet til personvernet. De har bl.a tatt bv som et av de eksempler på etater som ønsker slike opplysninger utlevert i økende grad og sett på dette som et stort problem. Når slike opplysninger blir utdelt til ukyndige personer, for gjennomlesning og tolkning, er dette igjen med på å redusere den kvalitetssikring helsevesenet igjennom årtider har bygd opp.

Vi i HRA-N har sett konkrete eksempler på at hele journaler har blitt utlevert til bv, helt tilbake til foreldrenes egen barndom, og opplysninger derifra har blitt brukt i bl.a fylkesnemdbehandlig ved omsorgsovertakelser.
Vi vil i den forbindelse vise til § 13a. hvor det står:

§ 13a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Har Helseministeren tenkt å foreta deg noe som skal få slutt på slik utlevering av helseopplysninger til uvedkommende?

Har Helseministeren tenkt på hvilken måte det her kan kvalitetssikres slik at det ikke er rom for feiltolkninger og 'synsinger'?

Tar man for seg lov om helsepersonell m.v vil vi vise til § 1 hvor det står:

§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

Vi har her uthevet de tre hovedårsakene til dette brevet: Sikkerhet, kvalitet og tillit.

HRA-N har sett en skremmende utvikling i at sikkerheten er redusert, kvaliteten går ned og sist men ikke minst - tilliten er så dårlig at mennesker tør ikke søke nødvendig helsehjelp.

Her har Helseministeren et klart ansvar! 
Har Helseministeren tenkt å sette igang tiltak for å gjenopprette den tillit vi ser mangler?

Vi i HRA-N ønsker også et helt klart svar på om lov om journalføring gjelder for ansatte i bv, eller hvilke krav/lover og regler skal disse forholde seg til når det gjelder journalføring og dokumentasjon?

Vi vil som en avslutning også vise til forskningen om sosionomutdannelsen som ble gjennomført ved Høgskolen i Lillehammer i 2006 og som viser:

Ett av forskernes hovedfunn er at det i over halvparten av tilfellene er alvorlige utakter mellom praksisfeltets krav og profesjonsutdanningenes vektlegging når det gjelder basale kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske verdier, og det presiseres:

De største utaktene ligger i utdanningenes og praksisfeltets ulike syn på hvor viktig fagutøverens personlige, relasjonelle og emosjonelle kompetanse er. Det vil si den delen av fagkompetansen som handler om selvinnsikt, håndtering av brukerens og egne følelser, samt evne til å utforme relasjonene til brukeren på en faglig god måte.
- Brukerne fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning

Dette er med på å bekrefte det vi i HRA-N har observert over lang tid og det er skremmende, både i forhold til den nødvendige helsehjelp og også i forhold til rettssikkerheten. Her ser vi at ukyndige får tilgang til taushetsbelagte helseopplysninger uten å ha den nødvendige kunnskap som må til for å tolke disse. 'Halvfabrikata' uten offentlig godkjenning får dermed en skremmende makt, som dessverre så alt for ofte blir misbrukt.

Har Helseministeren tenkt å få slutt på at slikt kan forekomme og kreve at det kun er kvalifisert personale som får tilgang til slike opplysninger?

Har Helseministeren tenkt å forhindre at ukyndige kan uttale seg om diagnoser og stille disse, slik vi har sett blitt gjort i en god del bv-saker?

HRA-N ønsker å være med på å få en åpenhet for hva psykiatri innebærer, og få slutt på den mystifisering og stigmatisering som vi dessverre ser fremdeles råder.
Vi ønsker å øke kunnskapen rundt dette og få belyst at slik stigmatisering skjer bl.a av offentlige myndigheter som bv, noe som er med på å øke frykten for å søke helsehjelp, men som også er med på å undergrave rettsikkerheten i samfunnet.

HRA-N ønsker denne kampanjen som nå er igangsatt velkommen og at den vil være med på å få slutt på de overgrep og bruk av psykiatrisk synsing bl.a i bv-saker. Etter en gjennomgang av bred dokumentasjon kan vi godt forstå at foreldre både blir 'sinte og ustabile' etter møte med bv, uten at man dermed kan påstå at man er 'varig psykisk syk'.

Vi i HRA-N vil bidra med det vi kan i forhold til denne kampanjen og som artikkelen viser kan man fungere både godt og ha barn, selv med 'psykiatriske lidelser', når adekvat hjelp blir gitt.

Dette håper vi at Helseministeren tar tak i og gjør noe med omgående.

Vi ber derfor om fullverdige svar på vår henvendelse innen forvaltningslovens frister.

Med hilsen

For Human Rights Alert - Norway

 

Noralf Aunan

Styremedlem/Kasserer

 

 




|

Krever gransking av barnevernet

Psykisk syke tør ikke søke helsehjelp av frykt for barnevernet, hevder Human Rights Alert - Norway

I et åpent brev til helseminister Bjarne Håkon Hansen, går menneskerettighets- organisasjonen Human Rights Alert - Norway (HRA-N) hardt ut mot barnevernet. Organisasjonen mener at mange er redde for å søke nødvendig helsehjelp fordi det senere kan bli brukt mot dem i barnevernssaker.

Journalen

Vi kommenterer det som ble sagt:

Direkte sitat:

"målet med brevet var å gi ros til helseministeren for at han ønsker åpenhet innen psykiatrien samtidig som vi ønsket å gjøre oppmmerksom på det som foregår innen barnevernet og hvordan barnevernet bruker psykiske symptomer og gir klienter psykiske diagnoser (noe kun psykiatere har adgang til) for å kunne foreta omsorgsovertakelser av barna"

Ber tannleger varsle barnevernet om dårlige tenner

Barneombud Reidar Hjermann mener tannleger må bli flinkere til å melde fra til barnevernet ved mistanke om at dårlig tannhelse hos barn skyldes omsorgssvikt.

"- Men det kan også være kulturelle årsaker, det kan ha med fattigdom og lav utdannelse å gjøre. Dette kan barnevernet finne ut av, sier han."

Dagbladet

Barnevernet med uakseptable overgrep.

Trondheim 24/9-2009 Laila Karin Larsen, diakon

Alle vet at barnevernet ( b.v.) trenges og at det gjør sitt aller beste når de beskytter barn som trenger beskyttelse. Men når de valser over mennesker, overtar omsorgen for andres barn unødvendig uten å utforske alternative omsorgspersoner i familien, eller knuser familierelasjoner ved å ikke tillate besøk av besteforeldre, og andre signifikante personer gjør ikke barnevernet en god jobb. De splitter opp den mest viktige sosiale hjørnestein i samfunnet nemlig familieinstitusjonen. Foreldre og besteforeldre og andre blir unødvendig påført intens smerte ved den arroganse og manglende ydmykhet b.v. utøver til tider. Dette skal ikke undergrave den sannhet at b.v gjør generelt en fin innsats når det beskytter barn. Men når barnevernet gjør tabber blir foreldre og slektninger utsatt for umyndiggjøring. I flere tilfeller blir de ikke regnet med, barnevernet har ikke tid til å tenke på hva som er det absolutt beste for barna, for det kan vel ikke være det beste å kutte relasjonene med de ”signifikante andre”.

 

Dess lenger det går før rettssystemet kan ta saken opp dess lenger forblir barnet i fosterhjemmet og dess mer forsterker b.vernet sitt ståsted : nå er det best for barnet å ikke bli flyttet hjem for nå er det stabilisert- og dess mer øker avstanden til foreldrene. Avstanden mellom barn og foreldre øker også ved få innvilgede besøk i året, og familieinstitusjonen kan forsvinne. Slik opererer et barnevern som ikke har tid til å være familiefokusert med fatale resultat for foreldre og barn som oppsplittes. Mennesker fra andre kulturer er spesielt utsatt for å bli fratatt sine sønner og døtre. De har aldri fått lære om norsk kultur. Og tilslutt svært mange ønsker  en norsk kulturendring i barnevernet, at b.v arbeidere gir slipp på arrogante holdninger og blir ydmyke, og tar tid til å evaluere ressursene i ethvert familiesystem, for det er vel verdt å hegne om.

Boka "Maktovergrep og justismord" er eit manifest over korleis barnevernet får hjelp av "systemet" til å tvangsplassere eit barn i fosterheim.

Artikkelen var trykket som kronikki Sunnmørsposten 28/5-2008. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse

Treng vi vern mot barnevernet?

9. november i haust omtala Sunnmørsposten ei barnevernsak i Ulsteinvik.  Avisa hadde intervjua Berit Aarset, forfattaren av boka "Maktovergrep og justismord."  Boka talar for seg sjølv; og historia ho fortel er hjarterå.  Men det er òg rått å møte menneskesynet eg anar har bana veg for desse handlingane.  Eit menneskesyn som står i sterk motsetnad til det eg har lært skal vere styrande i profesjonell omgong med menneske.

På pultane til sosialhøgskulestudentane ligg ei doktoravhandling av sosionomen Kari Killèn, kalla "Omsorgssvikt og barnemishandling, - ei kasusanalyse", frå 1988.  Etter studie av berre 17 born, utvikla ho metodar for å fastsetje omsorgsevna til foreldre.  Her tek ho omsyn til m.a. personlegdom, sjølvkjensle, modning, tidlegare kontakt med barnevernet (BV), komplikasjonar i svangerskapet, rusproblem, psykisk helse i fortid og notid.  Ho deler ut poeng, og summen av desse skal setje BV-arbeidaren i stand til å vurdere om barnet treng omsorga deira.  

Avhandlinga la grunnsteinen til ei enorm utbyggjing av BV i Norden, og nokre år seinare auka løyvingane til dei frå 50 til 500 millionar kroner i Noreg.  Målgruppa for BV vart utvida frå å gjelde born utsette for overgrep og grov vanskjøtsel, til alle BV meinte leid under omsorgssvikt eller stod i fare for å kunne oppleve omsorgssvikt i framtida! 

Killèn slær fast at det er BV som skal beskrive, diagnostisere og behandle.  Ho er skeptisk til at born vert viste til barne- og ungdomspsykiatrien og PP-tenesta, og der få den ufaglege behandlinga som behandling i samarbeid med foreldre må føre til!  For foreldre har etter hennar røynsle manglande innsikt, dei er ofte aggressive (særleg etter at BV har tekje frå dei borna) og dei har ofte motvilje til samarbeid med BV, noko som er sterkt diskvalifiserande for å få att eller behalde omsorga for eigne born. 

For få år sidan var Kari Killèn referert i Lindesnes Avis.  På eit tverrfagleg kurs for offentleg tilsette, hadde ho hevda at 25 % av norske born vart utsette for overgrep og vanskjøtsel.  Reknar vi like mange utsette for ulike grader av omsorgssvikt eller mogleg framtidig omsorgssvikt, har målgruppa for BV nærma seg halvparten av borna i Noreg! 

Med gru les eg avsluttingsorda i ei av lærebøkene til Killèn.  Her fortel ho studentane at dei foreldra som ikkje er i stand til å gje borna sine god nok omsorg, sjeldan er i stand til å syrgje samanhengande over tap av barnet sitt over tid!  Det er desse studentane som ferdig utdanna får posisjonar og makt i i barnevernet i Noreg til å omplassere mellom ein fjerdedel til halvparten av borna våre! 

Arbeid i 25 år på avdeling for fortidleg fødde og sjuke nyfødde, har gjort meg kjend med omsorgsovertaking som problemstilling.  Vi veit at det finst foreldre som er so tyngde av livet, at dei lyt overlate omsorga for barnet sitt til det offentlege for kortare eller lengre tid.

For å  kunne yte omsorg lyt vi møte menneske med respekt.  Ved senga eller kuvøsa til eit fortidleg fødd og sjukt barn er det viktig å kjenne rolla si.  Det er mor og far som er dei viktigaste omsorgspersonane.  Visst er helsepersonalet livsviktige støttespelarar.  Men foreldra er òg livsviktige, og det er dei som i tillegg skal knyte band som skal tryggje ei god fysisk og psykisk utvikling hjå barnet.  Vi møter her foreldre i sjokk og langvarig krise.  Om vi ikkje tolkar observasjonane i lys av dette, er vi ikkje lenger gode støttespelarar men farlege og amatørmessige angjevarar! 

I utdanninga i barnesjukepleie vart det lagd stor vekt på at ein lyt kjenne det friske barnet for å kunne skjøne kva som er sjukt/avvik.  Eg synest ikkje BV i Ulstein viser slik kunnskap.

BV har som eitt av hjelpetiltaka opphald på mødreheimar.  Under helsesysterutdanninga hadde vi praksis i ein slik heim.  Eg hugsar godt dei unge mødrene, men kanskje best spedborna.  Enkelte av dei bar preg av grov vanskjøtsel og enda i fosterheim.  Men før eit slikt dramatisk vedtak, var dei tilsette der med støtte og råd og hjelp for både mor og barn.  Med bruk av dei kjende pedagogiske prinsippa at tryggleik er føresetnad for god læring, bar opphaldet ofte frukt.  Eg såg ingen av borna fare ille; mødreheimen tok ansvaret sitt alvorleg.  

Barnelege og jurist Siv Westerberg hevdar at om lag 90 % av omsorgsovertakingane i Sverige er grunnlause.  Advokat Sverre Kvilhaug hevdar at i Noreg gjeld dette i om lag 80 % av tilfella.  

I lukka fagmiljø er faren stor for at ein utviklar andre normer enn dei som gjeld i samfunnet elles.  Fyrst etter at svært mange er råka, vert dette kjent, og storsamfunnet  byrjar å reagere.  For BV sin del, har dei i mange år vore utsette for ramsalt kritikk for å ha tekje frå foreldre omsorga for borna.  I den aktuelle saka i Ulstein, har ho som BV fann uverdig som mor, dysleksi.  Kanskje nærmar vi oss tida for rettsoppgjer og erstatningskrav ogso for desse; slik vi har sett etter statlege overgrep mot andre stigmatiserte grupper i samfunnet; grupper som vart forakta fordi dei vart rekna som svake, og funne trugande fordi dei var anleis, og som samtida ikkje fann verdige til foreldrerolla.  Mange land, ogso vårt, har ei historie som viser at det er tvingande naudsynt med folkeleg innsyn i både fagmiljø og statsmakt.  Framleis lever mange av dei taterborna som vart fjerna med makt, og ofte utan heimel, frå foreldra.  Vi har mange av dei ogso her i vår del av landet, og framleis vert det fremja krav om erstatning for øydelagd barndom og øydelagt liv.  Og i avisene les vi at statssjefen i Australia nett har bede aborginarane om orsaking for at 10 til 30 % av borna deira vart røva frå foreldra over ei periode på 60 år.  Barnerova slutta i 1970, og det tok nærare 40 år før staten var mann til å sjå foreldre og born i augo.  Vi er enno ein gong minte på at det som er fagleg og politisk korrekt i ei tid, kan verte rekna som overgrep i ei anna. 

Dei fleste som BV gjer urett imot, har nok med å klare å leve med uretten.  I den aktuelle saka i Ulstein har varslaren frå klientsida klart det unike å fortelje om den grove omsorgssvikten BV utsette denne sunne vesle jenta for etter at dei brutalt skilde henne frå mor si, i bokform. 

Trengande born treng eit fungerande og omsorgsfullt barnevern.  Varslaren, som formidlar alle dokument i saka, fortel ei historie som barnevernet i Ulstein ikkje kan leve med. 

Margaret Hennum,

helsesyster og pediatrisk sjukepleiar   

les meir frå 28.05.2008 

les meir frå 04.06.2008

les meir frå 10.06.2008

les meir frå 12.06.2008

Kunnskapen om barnevernet.

Etter kritikken eg retta mot barnevernet i kronikken den 29. mai, har fire tilsette i leiande stillingar i barneverntenesta ytra seg i avisa.  Etter barnevernet sine alvorlege overgrep mot ei eitt år gamal jente vart kjende, ytra ingen i barnevernet seg. 

Ein av dei fire, leiar for barneverntenesta i Ørsta, Kyrre Grimstad, meiner barnevernet er ope.  Eg er delvis samd med han, døra INN til barnevernet er vidopa, men fungerer som ei sluse; der går ingen veg attende!  Frustrerte helsearbeidarar melder om ei teneste som ikkje fører dialog, men som krev rapportering.  Frustrerte og sterkt prøvde foreldre melder om ei teneste som ikkje fører dialog, men som skriv rapportar.  

Grimstad har møtt slike prøvde foreldre, og omtalar dei som hatefulle.

Sunnmørsposten har nyleg hatt brei omtale av den internasjonale konferansen om mor/barn som nyføddavdelinga ved Ålesund sjukehus har halde.  Og i vår las vi om forskninga til dr. Nils Bergman om helsegevinstane til både spedborn og småborn ved naturleg nærleik til mor si. Forskninga fortel oss kvifor det er klokt å handle slik vi instinktivt gjer om forholda ligg til rette for det.  Ei trygg fødande er beste forsikringa for barnet for fein god overgong til dei nye omgjevnadene som fødselen representerer.  Mor og barn er allereide då gamle kjenningar, ein kjenning barnet er avhengig av for å tilpasse seg den nye verda.  Denne kunnskapen fortel meg at den skal vere uvanleg klok som kan forsvare å ta mora frå eit nyfødd barn!  Ein praksis barnevernet stendig meir hallar til, fordi det går betre med desse enn med dei som barnevernet fjernar mora frå seinare.  Anna forskning konkluderer med at forholda i heimen skal vere tilnærma katastrofale om det kan forsvarast å ta foreldra frå barnet. 

I det strategiske arbeidet for eit opnare barnevern, profilerer barnevernet seg som barnet sin advokat.  Born under 15 år har ikkje advokat; dei har foreldra.  Det ligg i naturen til mennesket, for å overleve som art, å verne om avkomet, setje seg sjølv til sides som fostringa av den vesle krev.  Ja, jamvel risikere eige liv om det er einaste utveg for å berge avkomet.  Korkje pengar, lærdom eller evne til godt "fagleg skjøn" (Grimstad) gjev større kraft til nytte for barnet. 

Difor er det heller ingen som syrgjer slik som den som misser eit barn.  Døyr barnet, er tapet uboteleg, men tida mildnar sorga.  Tek barnevernet barnet, er det ikkje sikkert at åra mildnar.   For du veit at det er ikkje berre du sjølv som har mist, du lyt òg leve med vissa om sorga og saknet som barnet ber; og vissa om at tapet skader barnet ditt.  

Eg ville vere svært varsam med å karakterisere dei foreldra som barnevernet har skilt frå borna.

Grimstad legitimerer arbeidet til barnevernet med undersøkingar som viser at det er brukarane som er mest nøgde med tenesta.  Han nemner ikkje at dei som er utsette for tvangsstiltak, ikkje er med i statistikken.  Denne gruppa viser nemleg ein overrepresentasjon når det gjeld sjølvmord, og dei resterande, som kjenner seg som offer, vert tvinga inn i eit årelangt fellesskap med den dei opplever som overgripar, nemleg barnevernet. 

Mangel på nærleik mellom mor og barn både i spedbarn- og småbarnstida har vorte vanleg, men er like fullt både unormalt og skadeleg.  Idèen om at sjølvrealisering for ei mor skjer vekke frå barnet dei åra barnet treng denne nærleiken, har vore nærast for ei samfunnsnorm og eit samfunnskrav å rekne i årtier. 

Forskning viser at det stresset denne manglande nærleiken påfører barnet, påverkar utviklinga av hjerna.  Barnet vert urolegare, vert mindre fysisk og psykisk robust, og toler dårlegare stress.  Ja, nærleiken til barnet er jamvel godt for mor.  Er det ikkje dette vi har røynt så inderleg vel, at vi vert både sterkare og meir nøgde om vi er i lag med borna våre?  Men sjølvsagt treng vi hjelp, avlastning og støtte frå både husbondar og samfunnet rundt oss. 

Barn av si tid?

Eg undrar meg på korleis ein offentleg etat kan ha fått mynde til å gripe så djupt inn i livet til normalt fungerande familier. 

Mor og barn si trong til nærleik er nærast for eit tabu å rekne i den offentlege debatten.  Når staten gradvis har kome inn som barnet sin næraste, har ordet nærleik vorte skift ut med pedagogikk.  Og når vi foreldre gradvis har måtta akseptere ein oppvekst for borna våre i institusjonane barnehage og skule, er kanskje ikkje spranget så stort til å sjå på oppvekst i fosterheim som nærast likeverdig med eitt av fleire alternativ. 

Men vi veit at einast i svært få tilfelle er oppvekst i fosterheim eller institusjon betre enn i familien.  Difor er det så viktig at vi byggjer og tryggjer gode lokalsamfunn og at det finst støtteordningar for heimane.  Og eg trur ikkje at det mynde som barnevernet har fått til over natta å kunne tvangsskilje foreldre og born, kan skape den tilliten og tryggleiken familien treng i møte med hjelparen. 

Offentleg debatt.

Eit barnevern med makt og vilje til å vere eit trugsmål mot barnet frå det ligg i mors liv, til det som sunn òg triveleg eittåring vert tvangskild frå mor si ved hastevedtak, skal sjølvsagt debatterast i det offentlege romet; sjølv om det er mot barnevernsleiar Grimstad sin bestemte vilje. 

Ingjerd Wolstad, med lang fartstid i barnevernet, kommenterer kronikken min i eit lesarinnlegg, og retar der opp alle instansane som barnevernet brukar i arbeidet sitt.  Ho synleggjer med dette det enorme apparatet og utgiftene samfunnet har på arbeidet deira.  Dette støttar påstandane mine om at barnevernet har den store målgruppa som Kari Killèn har uttalt;  mellom 25 -50 % av norske born og unge!

Eg fekk kjennskap til barnevernet som overgripar gjennom boka til Berit Aarset, "Maktovergrep og justismord".  I ettertid har eg fått kjennskap til mange andre sine historier.  Dei er truverdige, og dei liknar historia til Aarset.  Dette eine tilfellet fortel på ingen måte den heile sanninga om barnevernet i Noreg. Men at områdeleiarane Mette Giske og Turid Kvamme gjev si fulle støtte til desse overgrepa. fortel mykje om barnevernet på Sunnmøre.  Og fokuset deira i kjølvatnet av kritikken min, vern om seg sjølve og eiga teneste, treng inga djupare analyse.  Det viser makta si djupfølte varheit for det ho opplever som fokus på eigen person.  Ei varheit som hindrar fokus på arbeidet deira.  Men vi treng denne kunnskapen for å kunne verne born mot liknande statlege overgrep i framtida. 

For det er på fruktene vi kjenner treet, ikkje på treet sine forsikringar om eiga fortreffelegheit. 

Margaret Hennum, helsesyster og pediatrisk sjukepleiar 

les meir frå 04.07.2008

 

|

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf