DET NORSKE HOVMOD STÅR FOR FALL

Nok en gang står det norske hovmod for fall, og nok en gang får norske borgere ett lite innblikk i hvordan rettssikkerheten blir ivaretatt for norske borgere. Treholdt-saken med planting av bevis, som det har blitt hevdet, forundrer oss ikke.

|

Emk. 6. Retten til en rettferdig rettergang.

Emk.7. Ingen straff uten lov og dom.

Emk. 13. Retten til et effektivt rettsmiddel.

Åpent brev til Justisminister Knut Storberget

Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR)

v/ Noralf Aunan

Emilie Kroghsv. 8 C

7023 Trondheim

Trondheim 11. mars 2007

Åpent brev til Justisminister Knut Storberget.

"- Vi må forhindre vold og overgrep, særlig mot kvinner og barn, samt bedre tilbudet til voldsofre, sier justisminister Knut Storberget."

Jeg referer her det aller viktigste fra en nylig utsendt nyhet/informasjon i forbindelse med 8. mai programmet. Hvordan vil så Justisministeren følge opp denne uttalelsen? Hvilke sanksjoner vil det være aktuelt å ta i bruk overfor offentlig ansatte som utfører overgrep, eller som unnlater å bidra til å stoppe vold og overgrep de er oppmerksom på?

Uttalelsen til Storberget gjelder naturligvis også vold og overgrep som norsk barnevern driver med og er ansvarlig for.

 

Når det gjelder overgrep i barnevernet er Fylkesmennene kontrollinstans, og hvordan forholder de seg når det gjelder å forhindre vold og overgrep? Det er noen fylkesmenn som har gitt enkelte kommuner bøter når barnevernet ikke følger opp sine tidsfrister over noe tid. Andre Fylkesmenn svarer ikke engang på de klager de mottar, og ellers behandles klager på en uakseptabel måte. Offentlige tjenestemenn er faktisk pliktig til å besvare skriftlige henvendelser - til og med innen klart angitte tidsfrister.

Fylkesmannen i Rogaland, Tora Aasland bryr seg tydeligvis ikke med å svare eller snakke med personer som flere ganger har klaget på uakseptable forhold i barnevernet i Sandnes og Stavangerområdet. Selv om en person blir klart motarbeidet av både barnevernet og hele det kommunale byråkratiet, løfter altså ikke Fylkesmannen engang en finger for å bedre på forholdene. Aasland er også kontaktet av undertegnede for en god stund siden, men selv en person med St. Olavs orden tar dessverre ikke sine offentlige oppgaver på alvor.

Fylkesmennene er vel også ansvarlig for de uakseptable forhold som gjelder i Fylkesnemndene - som domstollignende organer. Justisministeren må nok ha det overordnede ansvaret på dette området også, etter som det i brutal grad hører sammen med våre rettslige forhold. Hvordan er det forresten mulig at et domstollignende organ er tildelt uinnskrenket makt til å skille barn og foreldre med opp til 18 års varighet?

Fylkesnemndene gir forøvrig den offentlige part medhold i over 90 % av sakene, så her har barn og/eller foreldre skremmende små muligheter mot maktovergriperne i barnevernet. Man kan naturligvis anke en Fylkesnemndavgjørelse også, men det er meget vanlig at de egentlige domstoler bare stadfester avgjørelsen i nemnda - uten egen seriøs behandling.  Etter de siste forandringer i rettssystemet er det forresten stor sjanse for at anken blir avvist av lagmannsretten også, og når det gjelder høyesterett er det vel bare ca. 5 % av ankene som blir behandlet der.

Fylkesnemndene er altså temmelig avgjørende for enhver avgjørelse i norsk barnevern, og spesielt alvorlig når det gjelder å skille barn og foreldre. Etter en omsorgsovertakelse er det også helt vanlig at vedtaket settes i verk umiddelbart. Her hjelper det altså ikke engang å anke,tilsvarende i andre rettsavgjørelser. Fylkesnemnda kan altså både vedta og gjennomføre en umiddelbar omsorgsovertakelse, selv uten nødvendig alvorlig omsorgssvikt. Det finnes altså ingen rettssikkerhet verken for barn eller foreldre når det domstollignende organet direkte misbruker sin uinnskrenkede makt.

Landets fylkesmenn er tydeligvis ikke spesielt interessert i å opprettholde akseptable forhold i Fylkesnemndene. Inhabilitet og kameraderi florerer når de samme personer går igjen fra sak til sak. Sakene går også for lukkede dører og uten lydopptak, og forholdene er langt fra i overensstemmelse med våre menneskerettigheter når det gjelder krav til en upartisk og uavhengig domstol.

Er Justisministeren klar over disse forhold uten å gjøre noe som helst, eller hvorfor engasjerer man seg ikke når det gjelder så uakseptable forhold?

Den eneste farbare vei må altså være å nedlegge alle fylkesnemnder og bare benytte de vanlige domstoler. Når det gjelder så alvorlige forhold som overgrep overfor totalt uskyldige barn og deres foreldre, så bør de behandles minst like omhyggelig som enhver straffesak. Både Justisministeren og andre rettslige aktører er faktisk bare opptatt av straffesaker, så la oss nå forandre vårt rettsvesen, slik at bare bagatellsaker kan avgjøres som sivilsaker. (Nabotvister om grenser, trær og lignende forhold henviste en kjent advokat til, når det var snakk om sivilsaker.)

Barnevernsaker er i alle fall så alvorlige at de må behandles som straffesaker, og med tilhørende bevis og nødvendig sannsynlighetsovervekt.

For å unngå for mange saker i de eksisterende domstoler kreves det grundige men lett gjennomførbare forbedringer. Ved å fjerne udugelige og uakseptable dommere for å minimalisere direkte uriktige avgjørelser, vil naturligvis ankebehovet nesten kunne elimineres. Lydopptak i retten, løgntesting ogav enhver rettslig aktør vil også sterkt redusere feilaktige avgjørelser. En riktig direkte ansvarliggjøring avgjørelse er det naturligvis ingen hensikt å anke i et godt og rettssikkert rettsvesen.

Nå er det på høy tid at Justisministeren også tar dagens sivilrettslige forhold på alvor. Hvorfor er det bare strafferettslige forhold man snakker og skriver om? Er det spesielt vanskelig å sørge for at sivilrettslige parter må ta ansvar for sine handlinger, og at det offentlige også må stilles ansvarlig overfor den som på en eller annen måte er blitt forulempet?

Vi skal naturligvis kunne ordne opp i vårt rettsvesen, slik at vi stadig vekk slipper å belaste domstolen i Strasbourg med uakseptable norske rettsavgjørelser.

Som Justisminister bør man også være oppmerksom på hvordan politiet i Stavangerområdet direkte misbruker sine resurser til å trakassere en enkelt familie, etter oppdrag fra skremmende maktbegjærlige barnevernere. Politiet har vel en klar plikt til å vurdere ethvert oppdrag. Hvilken særstilling har barnevernet krav på? Hva med å overføre noen overflødige tjenestemenn fra Stavanger til Oslo for eksempel?

Vi håper da på et snarlig og godt avklarende svar på alle punktene i denne alvorlige og omfattende henvendelsen. Det er altså litt av hvert å rydde opp i for den som har hovedansvaret for våre rettslige forhold, så hva med et fruktsomt samarbeid? Jobber vi ikke mot et felles mål?

Med vennlig hilsen

Forening for Bedring av Rettssikkerheten

Noralf Aunan

Kopi: Fylkesmannen i Rogaland, Sør-Trøndelag og Nordland

Sfm.no

BarnasRett.no

Diverse medier m.fl.

 

BREV TIL TORBJØRN JAGLAND 9/9-2008

 

Human Rights Alert - Norway (HRA-N)

v/Berit Aarset, 6065 Ulsteinvik

 

Ulsteinvik 09.09.08

 

 

Stortingspresident Thorbjørn Jagland

Stortinget, Dep.

0030 Oslo

 

Vi er kjent med den igangsatte granskingen av pensjonsopplegget for stortingspolitikerne og kravet fra Samfunnsmagasinet og SIVORG om gransking av barnevernet. HRA-N støtter også kravet om en fullstendig gransking av norsk barnevern fra 1980 og frem til i dag.

Det er ekstremt mange grunner til dette kravet, men i denne sammenheng viser vi til noen høyst aktuelle saker fra media de senere år. Det bør påpekes at de barnevernsenheter som her kritiseres er blant de mange som dessverre ikke følger det aktuelle lovverket. Mange enheter kan visst ikke være kjent verken med våre Menneskerettigheter eller FNs konvensjon om barnets rettigheter.

I 2001 ble en tvangshenting av 2 gutter filmet, og vist på TV2 i etterkant. Fire år senere blir så den eldste av guttene (16) intervjuet om denne tvangshentingen, og har naturligvis klare meninger om de skremmende forhold han og broren opplevde. Viser til vedlegget:

Henrik(16): - Vondt å se bildene. 24. nov. 2005

http://www.nettavisen.no/innenriks/article500006.ece

Tvangshentingen medførte et sjokkert Norge og klare uttalelser fra flere politikere: "Aldri mer, lovet politikerne etter at Henrik (12) ble hentet med makt ..."  Karita Bekkemellem uttalte også til TV2 nyhetene: "Barn skal ikke bli utsatt for en slik behandling ...."

Henrik stod frem fordi lite hadde skjedd siden opplevelsen i 2001 (4 år), hvor han var så opprørt at han måtte kjøres til lege og siden til psykiatrisk legevakt.

Hvordan i alle dager skal det være mulig for norsk barnevern og politiet å benytte vold mot totalt uskyldige barn? Hva for eksempel med EMK art 3, hvor det står: "Ingen må utsettes for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff"

Her finnes det ikke et eneste unntak heller, og det er faktisk nok at man føler seg uakseptabelt behandlet.

Etter bruk av tvang mot totalt uskyldige barn er det naturligvis barnevernerne og eventuelt politiet som skal straffes for brutale overgrep mot barn som ikke har gjort noe som helst galt. Hvordan er det mulig å la norsk barnevern og politiet fortsette på denne måten uten at de blir tiltalt og straffet? Ethvert barn har naturligvis rett til å forsvare seg mot alle de vurderer som overgripere, og alle folkevalgte må naturligvis også innse galskapen i disse uverdige forhold.

Nå er det altså 7 år siden opplevelsen til Henrik og broren, og fortsatt er det dessverre ikke skjedd noen vesentlig forbedringer. Det vises da til en sak fra Vindafjord i februar i 2007 som vedlegges:

Dette rammer barna. Tvangshenting av barn av Iren K. Hebnes i Vindafjord 5. febr. 2007:

 http://www.tv2.no/arkiv/article887536.ece

Her skjedde det nok en tvangshenting av barn av barnevernet og politiet, hvor også hentingen ble filmet. Det ble imidlertid mye oppstyr når filmen ble lagt ut på nettet, slik at flest mulig kunne få se hva norsk barnevern kan foreta seg. Til og med barnevernsleder Hebnes uttalte da meget stor skepsis til en slik fremgangsmåte. Tvangshentingen var hun altså slett ikke redd for kunne skade barna. Her ser man et klart eksempel på hvordan en barnevernsleder unnskylder egne overgrep.

I mai 2007 foregikk nok en tvangshenting av barn hvor barnevernslederen i Midtre Gauldal var langt mer aktiv enn det politiet prøver å gi inntrykk av. Jeg vedlegger artikkelen:

Raser mot politiet. Hauka skole i Midtre Gauldal 15. mai 2007:

http://www.tronderbladet.no/nyheter/article862102.ece?service=print

Den ene etter den andre ble naturligvis direkte sjokkert over det de opplevde under denne skremmende aksjonen på Hauka skole.

Det kan opplyses at det var fremlagt falske påstander om incest i denne saken og uten noen seriøs undersøkelse ble moren trudd og ved god hjelp av barnevernslederen (godt kjent med mor) fikk moren urettmessig tildelt omsorgen for alle 5 barna i retten. Faren hadde tidligere omsorgen for de 2 guttene som altså ble tvangshentet, og uten at faren visste noe som helst.

Den yngste av guttene var imidlertid så viljesterk og bestemt at han krevde å bo i nærheten av faren, og moren måtte flytte tilbake til Midtre Gauldal, slik at familien nå bor i nærheten av hverandre. Forholdene er fortsatt ikke avklart, men det vil nok skje etter hvert. Tvangshentingen var i alle fall totalt uakseptabel, og som tidligere nevnt, den tvilsomme barnevernlederen var altså sterkt engasjert både før og under den sjokkerende episoden på skolen.

Den siste saken det vises til fra januar i år vedlegges også:

Skjønnssvikt hos politi og barnevern. 28. jan. 2008

http://www.ringblad.no/nyheter/article3310890.ece

Her står altså advokaten frem med sine klare meninger, hvor tre barn stakk av på strømpelesten midt på vinteren. Hvilken omsorg viste barnevern og politi i denne sammenheng?

Den siste saken skjedde altså i år, og nå er det 7 år siden Henrik og broren ble hentet, og det ble av mange uttalt at slikt ikke skulle skje igjen. Hvorfor er det likevel ikke skjedd noen nødvendige forbedringer selv etter disse sju årene?

Etter det vi kjenner til, også ut fra andre saker, kan man si at bruk av tvang er heller regelen enn unntaket. Denne form for overgrep med medfølgende traumer for barn og familier kan føre til langvarige skader: "Barn med tidlige separasjonsopplevelser fra mor og/eller far kan utvikle varig endrede biologiske reaksjonsmønstre som slår ut under kriser og traumer. (Malt et. al. 2003)" Denne formen for tvang kan føre til en krisereaksjon som igjen kan forårsake: Tilpasningsforstyrrelser (F.43.2) og Post Traumatisk Stress Syndrom (F.43.1), med livslange/årevise skader. Hvorfor mangler man fornuftig tenkning innen barnevernet? Eller kan slike eksempler med bruk av tvang, være et bevis på kunnskapsmangel?

Norsk barnevern har på grunn av sin uakseptable oppførsel ødelagt all tillit blant de som kjenner litt til forholdene i alle fall. Barnevernet nekter til og med å innse at de først og fremst må følge de konvensjoner, lover og vedtekter som gjelder, og derfor fortsetter dessverre overgrepene uten at vi opplever noen form for forbedringer.

Kravene om en grundig gransking av norsk barnevern er derfor minst like viktig som granskingen av pensjonssaken. La oss nå se at det virkelig finnes handlekraft i det norske Stortinget når det gjelder barnevernet også. Her gjelder det til og med overgrep mot totalt uskyldige barn!

Vi forventer et snarlig og positivt svar, og helst innen fristene i forvaltningsloven.

 

For Human Rights Alert - Norway

Noralf Aunan

styremedlem

 

Åpent brev til alle norske politikere med krav om full gransking i barnevernet. 12/2-2009

Svar fra politikere til HRA-N er utlagt på medlemsforum.

_pent_brev_til_alle_norske_politikere_med_krav_om_full_gransking_i_barnevernet.doc

Debatten ingen vil ta

Aftenposten og NRK  inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo mandag 31. august. Tema for debatten var "Tett på valget: Temaene som forsvant". Det er positivt at noen tar initiativ til å ta opp slike tema som ellers har vært fraværende i valgdebatten, ja, som kanskje er fraværende i enhver politisk debatt.

Kristiansund. Publisert 15.9.2009

Et tema som fortsatt står udebattert er bruken av offentlig tvang mot  enkeltmennesker.
Daglig utsettes norske borgere for tvangsutøvelse. Dette får ofte dramatiske  konsekvenser for dem det gjelder og deres familier. Våre myndigheter har vedtatt lover og overlatt til fagmiljøer å utøve tvang basert på mer eller
mindre kvalifisert faglig skjønn. Så toer de sine hender og ønsker ikke mer debatt om tvangsbruken, på hvilket grunnlag det kan tillates, og ikke minst ønsker de ikke å forholde seg til risikoen for misbruk av tvang. Også på
dette punktet har de overlatt ansvaret til forvaltningen.

Maktutøvelse

Politikerne har overlatt maktutøvelse til fagmiljøer, uten åpen, offentlig debatt om grunnlaget for maktutøvelse og ikke minst begrensninger i utøvelse  av makt. Og mediene, som er særlig influert av politikk fra venstresiden,
holder seg inne med myndighetene, i hvertfall når det gjelder offentlige inngrep mot enkeltmennesker. Resultatet er blitt en øredøvende taushet om et svært alvorlig tema.

Det er spesielt barnevernstjenesten og psykiatrien som - tross manglende debatt - er kjent for omfattende bruk av tvang. Noen vil også si: maktmisbruk og overgrep. Mange enkeltmennesker har forsøkt å sette fokus på
hva de har erfart i sitt møte med nevnte instanser, men det er dessverre  ikke blitt noen prinsippiell debatt ut av det. Mediene vil i stadig mindre grad ta tak i slike saker, og de ansvarlige politikerne gjør seg særlig
uansvarlige ved å nekte å ha befatning med det de omtaler som enkeltsaker.  Man må spørre seg om hvor mange enkeltsaker det er som skal til før de blir seg sitt ansvar bevisst? Vedvarende pågang fra mediene hadde uten tvil hjulpet politikerne til å huske at de står ansvarlig for fagmiljøenes og forvaltningens gjøren og laden.

Det blir ofte anført at inngrep fra barnevernet har som siktemål å verne barn i situasjoner der omsorgen de får er mangelfull. Men kan vi ta for gitt at ikke fagmiljøene setter egne interesser foran barnets? Våre politikere og
mediene våre gjør nettopp det; de overser fullstendig den åpenbare risikoen som hele tiden er tilstede for at fagmiljøene begynner å mele sin egen kake, på bekostning av de svakeste blant oss, barna.

Inngrep og overgrep

Det har sjelden eller aldri vært ført en åpen, prinsippiell debatt om hvor grensen går mellom nødvendig inngrep og overgrep. I dette vakuumet tiltar forvaltningen seg et stadig større handlingsrom, stadig mer makt og flere friheter. Men hva med den som blir utsatt for en hyperaktiv, selvoppholdende forvaltning? Hvem har ansvar for å sette på bremsen når det går for fort i svingene? I det store og det hele: Er det noen av de ansvarlige som følger
med på forvaltningens ulike metoder, og ikke minst dets resultater? Hvordan responderer de på klager fra berørte? Den vet, som kjent, best hvor skoen trykker som har den på. Det er, etter hva vi har brakt på det rene, ingen
instans i Norge som fører kontroll med maktutøvelsen fra offentlig ansatte. Men politikerne sitter med ansvaret.

Flere spørsmål til ettertanke:

- Hender det at barn blir tatt fra foreldrene og plassert i fosterhjem og på institusjon på for svakt grunnlag?
- Er det noen som sitter med oversikten?
- Innenbærer bortplassering av barn noen risiko for barnet?
- Er det akseptabelt at en alenemor blir tvunget til å flytte bort fra familie og venner for å bo på et mødrehjem på et  ikke-selvvalgt ukjent sted for observasjon?
- Er det å nekte å la seg utrede av barnevernet i seg selv grunnlag for å miste barn?
- Er det å nekte å samarbeide med barnevernet, selv når det er fastslått av sakkyndige utredere at det er god omsorgsevne, grunnlag for å miste barn?
- Er tvunget døgn-observasjon i private hjem tillatt?
- Hva med påtvunget personlighets- og iq-testing av klienter?
- I hvilke situasjoner kan det aksepteres, og når er det unødvendig tvangsbruk, maktmisbruk?
- Er rettssikkerheten tilstrekkelig ivaretatt når fagmiljøene selv får oppdrag som utredere og dommere når tvangssaker skal behandles av nemnder og domstoler?

Avgjørelser om tvangsbruk innenfor barnevern (og psykiatri) foregår i lukket  rom. Maktutøvelse i lukket rom er særdeles farefull praksis. Vi trenger debatt om hvordan man skal balansere hensynet til personvern med samfunnets
krav til og politikernes plikt til å føre kontroll med maktutøverne? Vi trenger debatt om selve grunnlaget for maktutøvelsen? For vi har vel ikke gitt våre politikere carte blanche til å slippe forvaltningen løs på oss med
maktmidler, men uten tilstrekkelig debatt, innsyn og kontroll? Eller: har vi det? Hvem tør å ta den debatten?

Human Rights Alert Norway
Styret

Perseptuell forutinntatthet - Confirmation Bias

Villigheten til å persipere og assosiere stimuli basert på subjektive forventninger, antagelser, motivasjoner
og emosjonell tilstand, utifra hvor godt de stemmer med en forutinntatt holdning!

En mors udokumenterte og usanne påstander tillegges umiddelbar sannhetsverdi, fordi de tilsynelatende passer så godt inn i en allerede forutinntatt holdning (skjema) barnevernsleder Astri Anette Steine sitter med. Dette kalles bottom-up prosessering. Stimuli i form av påstander synes passe inn i et eksisterende kognitive skjema. Nye stimuli tillegges et eksisterende perseptuelt skjema i steden for en top-down, prossesering, der man undersøker om de stimuli (påstander) man mottar, stemmer med slike skjema. Sagt på en annen måte, ny kunnsap (påstander) må tilpasse seg eksisterende kognitive skjemaer gjennom assimilasjon (gjøres automatisk sanne). I steden for å akkomodere ny kunnskap og med det tilpasse seg virkeligheten, (innse at noen faktisk kan fremsette usanne påstander) blir virkeligheten tilpasset barnevernlederens forutinntatthet og mangel på kunnskap (påstandene legges uten kildekritikk til grunn som sanne). Alt som motsier dem, ser man bort i fra (selektiv bias).

Dette er confirmation bias i praksis. De fremsatte påstander synes bekrefte de asossiasjoner barnevernslederen tilsynelatende har om en sak. Helt uten faktakunnskap, vitenskapelig grunnlag eller faglig vurdering legges mors usanne påstander uten videre til grunn, fordi de synes bekrefte den eksisterende forutintatthet som synes gjøre seg gjeldende hos barnevernlederen. Dette er identisk med det fenomen som kalles Snåsamannen! Man blir frisk fordi man så inderlig vil det (placebo). Det finnes imidlertid intet vitenskapelig som dokumenterer noen slik effekt fra Snåsamannen! Tilfeldigheter og aktivering av eget imunsystem er like sannsynlige årsaker.

Når det så avsløres at de fremsatte påstander ikke stemmer, er barnevernslederen fanget av sitt eget kognitive skjema (forutinntatthet) og nederlaget det er å innrømme og beklage sine usanne påstander og forutinntatthet, hindrer at saken løses. Barnevernleder Astri Anette Steine lar egen kunnskapsmangel og behov for å redusere egne negative driftimpulser gå foran barns behov. Barnevernslederens egne emosjonelle behov og frustrasjoner (barnet flytter tilbake til far, som barnevernet har kjempet imot) overstyrer rasjonell og logisk tenkning. I tråd med at mennesker tenderer å tillegge større kostnader til negative utfall, (som barnets flytting tilbare til far fremstår som) søker barnevernslederen støtte mors usanne påstander, fremfor støtte barnets ønsker gjennom mange år. Det er ikke barnets beste som har prioritet, men barnevernet og mors beste.

Slik persepsjon beskrives (Richard L. Gregory (1966, 2005),) er det en hypotese av i dette tilfelle hva man hører. Hjernen vil tolke ut i fra hva en stimulus (påstand) er, basert på tidligere erfaringer (skjema), forventninger og stimuliets natur. Vitenskapelig og faglig akseptabel metode tilsier at man søker undersøke en hypotese før man legger den til grunn for sine videre beslutninger. Studier viser at perseptuelle hypoteser er meget sterkt innfluert av setting og omgivelser en stimulus opptrer i. Enkelte stimuli (påstander) kan fremstå helt rasjonelle når vi fokuserer bare på det enkelte stimuli. Avslørt blir de først i en større sammenheng! Feilaktige persepsjoner kalles illusjoner! Illusjoner intrer når en av våre perseptuelle hypoteser er feil.

likestilling.com

GRANSKING AV DEMOKRATIET

Gransking i et demokratisk samfunn er et sunnhetstrekk og er nyttig, både i forhold til å avdekke men også i forhold til utvikling.
Innsyn i myndighetenes virksomhet skaper garantier mot maktmisbruk og gir mulighet for å påvirke.
Myndighetenes virksomhet er noe som angår oss alle, og media og andre interesserte skal kunne hente informasjon om ulike saker, uansett hva myndighetene selv velger å informere om.
 
Alle handlinger som kommer inn eller sendes ut fra myndighetene, f.eks. brev, beslutninger og utredninger er i prinsippet allmenne og normalt offentlige, dvs. de skal være tilgjengelige for hvem som helst.
 
 
Unntak fra regelen.
 
Det finnes en del unntak fra offentlighetsprinsippet, bl.a:
 
. rikets sikkerhet
. militære operasjoner mm
. hensynet til den særskildte personlige eller økonomiske interesse
 
 
Barnevern- og sosiale saker faller inn under sistnevnte.
 
Taushetsplikt.
 
Gjentatte ganger har vi sett og hørt om familier som har vært utsatt for direkte forfølgelse og trakkassering av offentlige myndigheter, bl.a. barnevernsansatte. Hver gang media eller andre kontakter denne etaten med henvendelser som angår slikt blir man møtt med 'henvisning til taushetsplikt' og 'vi kan ikke uttale oss om enkeltsaker'. Jfr. regjeringens rundskriv Q-24, mars 2005 heter det bl.a:
 

"2.1 Hensyn

Taushetsplikten er i hovedsak begrunnet i hensynet til personlig integritet og personvern og hensynet til tillitsforholdet mellom den enkelte og det offentlige."

I praksis ser vi at denne taushetsplikten ikke fungerer for å beskytte det enkelte individ mot spredning av sensitive opplysninger, men derimot brukes til å beskytte den enkelte saksbehandler og systemet i seg selv i å forhindre innsyn i det maktmisbruket som i en stor del av sakene har vist seg å være gjeldende.

Idet samme rundskriv (Q-24, mars 2005) heter det også:

"Den skal imidlertid ikke misbrukes til å beskytte barnevernet selv på bekostning av åpenhet og innsyn."

Bukken og havresekken.

Ved en gjennomgang av dette dokumentet (rundskriv Q-24, mars 2005) i seg selv kan man se at maktmisbruk og trakkassering omtrent er 'fritt frem' og kan fortsette slik som i dag.

Når den private part ber om innsyn/kopier av sine dokumenter kan den enkelte saksbehandler velge å holde tilbake dette med begrunnelse i:

 

. Interne dokumenter

. dokumenter som barneverntjenesten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse (interne dokumenter)

. interne dokumenter som er utarbeidet av et underordnet organ eller av særlige rådgivere eller sakkyndige

. som det av hensyn til hans helse eller forhold til personer som står ham nær, må ansees utilrådelig at han får kjennskap til

 

Unntaket fra dette sees det helt bort ifra og man får aldri innsyn i følgende:

"Selv om begrensningen i partsoffentligheten gjelder for et internt dokument som sådan, har parten rett til å gjøre seg kjent med de delene av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger, sammendrag, eller bearbeidelse av fakta, dersom disse opplysningene er av betydning for avgjørelsen og ikke finnes i annet dokument som partene har rett til å se, jf. fvl. § 18 tredje ledd"

Herunder kommer også 'anonyme bekymringsmeldinger' som i svært mange tilfeller er fremsatt overfor barnevernet kun i den hensikt å skade, av misunnelse  eller som hevnmotiv i forhold til personlige anliggender.

I straffesaker, bl.a. i større narkotikasaker blir ikke kildene beskyttet og den det gjelder får innsyn, nettopp i den hensikt å kunne forsvare seg. I barnevernsaker har man ingen mulighet for dette, og påstander fremsatt av 'anonyme' blir stående som 'bevis' uten at parten har den minste mulighet for å motbevise.

For bruk i retten kan man egentlig kreve at melderen oppgis, og at melderen eventuelt stiller som vitne. Dette har imidlertid ved flere anledninger vært nektet.

Dette nevnes også i rundskrivet (Q-24, mars 2005):

"Dersom opplysningene er fremsatt i ren sjikanehensikt eller opplysningene er bygget på løseantagelser, vil det vanligvis ikke foreligge særlige grunner til å beskytte kilden.

På den andre siden kan det foreligge særlige grunner til å beskytte kilden selv om det i etterkant viser seg at opplysningene ikke er riktige, dersom kilden hadde gode grunner for å gi opplysningene videre til barneverntjenesten."

Hva slike 'gode hensikter' måtte være, når man legger inn uriktige og direkte feile meldinger, uten at man har som hensikt å skade må man kanskje spørre de folkevalgte om? Uansett så ser man igjen utifra dette at når det gjelder lover og regler i forhold til barnevern er det 'ja takk, begge deler'

Igjen jfr. samme rundskriv:

"5.3.2 Gjennomføring av innsyn og avslag på anmodning om innsyn

Gjennomføring av innsyn i dokumenter

Reglene for hvordan innsyn i dokumenter skal gjennomføres følger av fvl.(forvaltningsloven) § 20. Det er barneverntjenesten som, ut i fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling, bestemmer hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene."

Når det er barnevernet som bestemmer at den private part ikke engang får innsyn sine egne dokumenter, selv om man kan dokumentere direkte løgn fremsatt av bl.a. offentlige tjenestemenn innen samme etat, hvordan skal man da kunne avdekke dette maktmisbruket som foregår?

Viser igjen til rundskriv (Q-24, mars 2005) :

"Den skal imidlertid ikke misbrukes til å beskytte barnevernet selv på bekostning av åpenhet og innsyn."

Pressens rolle

Den norske presse har også i lang tid sviktet i sin rolle i å få satt søkelyset på det maktmisbruk som har - og fremdeles foregår i barnevernssaker,selv om det i noen få tilfeller har vært unntak,som f.eks Gambiasaken.

Jfr. grunnlovens § 100, § 110c og EMK artikkel 10, FNs barnekonvensjon artikkel 17 og pressens 'vær-varsom-plakat' etiske normer for presse (trykt presse, radio, tv og NETTPUBLIKASJONER) Spesiellt fremheves punkt 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 som omfatter pressens samfunnsrolle, har norsk presse et ansvar å sette søkelyset på og forsøke å avdekke de forhold som gjentatte ganger har blitt beskrevet som ren trakkassering av hele familier.

"6.2.3 Adgang til å formidle opplysninger til media

En situasjon som er blitt mer aktuell de siste årene er at en sak omtales i media etter foreldrenes (eller andre med foreldreansvaret) initiativ. Barneverntjenesten har på samme måte som andre offentlige og private instanser behov for å kunne imøtegå uberettiget kritikk og feilaktig negativ omtale av sitt arbeid."

Om man tar utgangspunkt i en konkret sak, Gambiasaken, kan man spørre seg hvorfor barnevernet nektet å gå ut med opplysninger. Var dette for å beskytte tredjepart eller for å beskytte seg selv? Det var ikke her snakk om 'sensitive personopplysninger' men derimot helt konkret hva som har foregått i denne konkrete saken, og som heller viser at familien prøvde å beskytte barnet.

Også i denne saken gikk det pestige for barnevernet, og i stedet for å innrømme feil gikk dette over til å bli et rent mareritt for den familien saken gjaldt, både i forhold til barnet selv men også for de nærmeste. Her kan man se at dette maktmisbruket åpenbart ble brukt i den hensikt å beskytte etaten selv og de saksbehandlere som var inne. Man burde da forventet, siden biologisk familie 'fremsatte saken så feil i media' at barnevernet heller gikk ut og rettet opp disse 'feilene' og ga riktige opplysninger, noe de har full mulighet til.

Man har sett at i saker hvor media, enten det gjelder aviser, tv eller i bokform, har dokumentert grove overtramp fra saksbehandlere i barnevernet, har biologisk familie som oftest blitt hørt og kunnet bevise både løgn og falske anklager.

Det er derfor på høy tid at pressen selv tar sitt ansvar alvorlig og begynner å sette søkelyset på hva som foregår bak 'de åpne dører' i barnevernet.

Gransking av barnevernet

Det har gjennom flere år og fra mange aktører blitt fremsatt krav om gransking av barnevernet uten at gjeldende myndigheter ser ut for å ta dette til etterretning. Dette kravet står fremdeles ved lag! Og når man ser og leser (jfr.Q-24, mars 2005) hva slags 'bukker' som virkelig passer 'havresekken' så bør man kanskje kreve at hele demokratiet i Norge granskes?

25/8-2008 Inger Djmel

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf