Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD

Diagnostikk og behandling av hyperkinetisk forstyrrelse/

attention deficit hyperactivity disorder (AD/HD) hos barn, ungdom og voksne

veileder_for_diagnostisering_og_behandling_av_.pdf

Medisinsk effekt av cannabinoid?

Vi har valgt å legge ut denne for å vise at det finnes alternativer til de sentralstimulerende midler som brukes i dag i forhold til AD/HD og en del andre sykdommer. Medisinsk cannabis kan man få enten ved at fastlegen/ spesialist søker om et godkjenningsfritak for A preparater i Norge. Eller at man selv reiser til Nederland eller et annet Schengen land og får utskrevet via utenlandsk lege med gyldig resept på apotek. Legemiddelet må ha markedsføringstillatelse i det landet man henter det ut. Dette i henhold til Schengen artikkel 75.

gutachten_adhs_psd_berg_englisch.pdf

Her får Svein (40) tilbake marihuana fra norske tollere

Web-tv selskapet Killerbunnytv.com fulgte med på turen og dokumenterte
nordmannens innførsel av narkotika. Berg er diagnostisert med ADHD og
posttraumatisk stressyndrom. Marihuanaen virker smertestillende og beroligende.


- Jeg husker veldig godt første gang jeg prøvde å røyke. Det var som å
oppnå total stillhet inne i hodet. Alle smertene i ryggen og nakken slapp og så
sov jeg veldig godt. Det var en befrielse, sier Berg. db

KAN SYKEPLEIEREN BIDRA TIL AT FORELDRE TIL BARN MED AD/HD OG TOURETTES SYNDROM SOM FØLGETILSTAND MESTRER DENNE OPPGAVEN.

HOVEDOPPGAVE SPH 1998

 

FORORD

Jo, så sannelig, Lønnebergboerne samlet sammen penger i et knytte og gikk

til mor til Emil og

sa: "Kanskje det er nok , så dere kan sendre Emil til Amerika."

De trodde trodde det ville bli mye fredeligere i Lønneberget uten Emil, og

det hadde de jo rett i, men mor til Emil ble rasende sint og slo til

pengene, så de føk over hele Lønneberget.

"Emil er en snill gutt", sa hun. "Vi er glad i ham akkurat som han er." Og

Lina, som var tjenestejente på Katthult, hun sa : "Vi får jo tenke litt på

amerikanerne også. De har ikke gjort oss noe, så hvorfor skal vi prakke Emil

på dem?" Da så mor til Emil lenge og strengt på Lina, så Lina skjønte hun

hadde sagt noe dumt. Hun tok til å stamme og ville gjøre det godt igjen: "Ja

men, hør," sa hun "det står jo i Vimmerbybladet om det forskrekkelige

jordskjelvet i Merika…………jeg mener, det ble jo for ille om Emil ……………."

 Astrid Lindgren

 

Mange mennesker har bidratt til at min interesse og kunnskap om AD/HD og

Tourette syndrom har økt, noe som igjen har ført til at denne oppgaven ble

skrevet. Derfor har jeg flere å takke. Tusen takk til dere voksne "Emiler",

som har fortalt om deres oppvekst og hvilke utfordringer foreldrene deres

har hatt i forhold til dette, til dere små "Emiler", som er den største

årsaken til min interesse om dette, og til foreldrene deres, som har fortalt

om sine opplevelser. Til slutt vil jeg takke Barne – og Ungdomms

psykiatrisk poliklinikk og Pedagogisk Psykologisk tjeneste for mange

diskusjoner om hvordan en skal hjelpe disse menneskene samt å øke kunnskapen

rundt denne problematikken.

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE.

Kapittel 1. Innledning............................s. 1.
1.1. Bakgrunn for valg av tema og problemstilling................s. 1.
1.2. Problemstilling med avgrensning.....................s. 2.
1.3. Begrepsavklaringer............................s. 2.
1.4. Formål med oppgaven..........................s. 4.
1.5. Metode................................s. 4.
1.6. Oppgavens disposisjon.........................s. 5.


Kapittel 2. AD/HD og Tourette syndrom......................s. 6.
2.1. AD/HD: Kort historikk.........................s. 6.
2.2. Symptombeskrivelse..........................s. 6.
2.3. Tourette syndrom: Kort historikk.....................s. 7.
2.4. Symptombeskrivelse..........................s. 8.
2.5.AD/HD og Tourette syndrom: Behandling, tiltak og prognose..........s. 9.
2.6. Diagnostisering, normalitet og avvik....................s. 10.


Kapittel 3. Teoretisk referanseramme og tidligere
forskning...............s. 11.
3.1. Generelle betraktninger..........................s. 11.
3.2. Mestringsteori............................s. 11.
3.3. Sykepleieteori............................s. 13.
3.4. Undersøkelser gjort i Norge.........................s. 14.


Kapittel 4. Foreldre til barn med AD/HD og tourette syndrom i et
mestringsperspektiv.s. 16.
4.1. Krisereaksjoner.............................s. 17.
4.2. Utfordringer som foreldrene står overfor...................s. 18.
4.3. Møtet med hjelpeapparatet.......................s. 18.
4.4. Oppsummering av mønstret funnet i denne litteraturstudien..……s.20.


Kapittel 5. Sykepleieren............................s. 25.
5.1. Profesjonalitet............................s. 25.
5.2. Sykepleierens rolle...........................s. 25.
Kapittel 6. Oppsummering og konklusjon...................s. 28.
6.1. Ved gjennomgang av litteratur mønstre tydelig................s. 28.
6.2. Evaluering.............................s. 29.



KAPITTEL 1. INNLEDNING
Å få barn er for mange en stor opplevelse, fylt med forventning og
spenning.
De fleste mestrer situasjonen utmerket, de får "normale" barn og går
gjennom denne fasen av livet med de gleder og sorger som følger
foreldrerollen. Likevel opplever mange å føle usikkerhet og sårbarhet i
denne nye rollen som foreldre, og flere gjennomgår mer eller mindre

vanskelige perioder med sine barn.
Å få et barn som ikke utvikler seg som de skal, er sykt og / eller
funksjonshemmet setter foreldrene på helt andre prøvelser enn det er å
mestre de vansker "normale" barn kan fortelle om. Foreldre med
funksjonshemmede barn befinner seg ofte i en ualminnelig vanskelig
livssituasjon.
Funksjonshemninger spenner vidt og får ulik innvirkning på barnet og
foreldrene. Mange funksjonshemninger har det til felles at de i varierende
grad er skjult for omverdenen. Noen funksjonshemninger er av nevrobiologisk
art med det til følge at avvik i atferd kan være et av de eller det mest
alvorlige symptom utad på at noe er galt. AD/HD og tourette syndrom er
eksempler på slike funksjonshemninger.
I denne oppgaven vil jeg komme inn på begge disse funksjonshemningene fordi
de ofte følges ad, og har noe av den samme problematikken.

1.1 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling.
Som sykepleiestudent har jeg gjennom praksis vært i kontakt med flere
voksne som har AD/HD og Tourette syndrom. Disse har fortalt om sin oppvekst
og litt om hvilke problemer dette har medført for deres familier. Foreldre
med funksjonshemmede barn har i hovedsak større arbeidsbyrde enn foreldre
til friske barn, og de viser oftere symptomer på stress og krise.
Fetherstone (1980) hevder at foreldre til funksjonshemmede barn som en
følge av mangel på støttespillere og rollemodeller som regel vil ha behov
for en eller flere former for hjelp og støtte fra det profesjonelle
hjelpeapparatet for i større grad å mestre sin foreldrerolle.
I henhold til rammeplan for 3-årig grunnutdanning i sykepleie, punkt 3.1.
er en sykepleiers målgruppe mennesker som har helseproblemer av somatisk,
psykisk, miljømessig, sosialt eller utviklingsmessig karakter.
Min bakgrunn som mor til et barn med AD/HD samt erfaring og god kjennskap

til andre barn med denne skjulte funksjonshemningen danner bakgrunn for
valg av dette temaet. Erfaring har tydeliggjort og bevisstgjort meg på til
dels store forskjeller i livsbetingelsene til foreldre med henholdsvis
friske og funksjonshemmede barn. Disse forskjellene dokumenteres av
forskning og faglitteratur, bl.a. Davis (1995), Fetherstone (1980) og
Kristoffersen (1988) m.fl.

2.Problemstilling med avgrensning.
Knyttet opp til problemstillingen lå en del vesentlige underspørsmål. I
hvilken grad har foreldre opplevd økt mestringsevne som følge av møte med
hjelpeapparatet som sykepleieren er en del av:

Hvordan oppleves møtet med hjelpeapparat, før og etter diagnose ?
Har foreldrene opplevd at deres behov for informasjon har blitt dekket?
Har hjelpeapparatet blitt opplevd som en støttespiller?
Hvordan har samhandlingen vært?
Har sykepleiere vært involvert?
Har foreldrene fått følelsesmessig hjelp?
Har foreldrene fått praktisk hjelp (økonomisk)?
Hvilke konsekvenser hadde kontakten hatt i forhold til foreldrenes mestring
av egen situasjon?
I en slik oppgave ser jeg det ikke som mulig å gi et fullgodt svar på alle
disse spørsmålene.
Oppgaven er avgrenset til å omfatte foreldrenes perspektiv og om vi som
sykepleiere eventuelt kan bidra med noe i forhold til de problemene som
oppstår i forbindelse med en skjult funksjonshemning. Barnas alder er
avgrenset fra 0-12 år.

Jeg har derfor valgt følgende problemstilling: Kan sykepleieren bidra til
at foreldre til barn med AD/HD og Tourette Syndrom som følgetilstand
mestrer denne oppgaven.

3.Begrepsavklaringer.
1.3.1. AD/HD og Tourette syndrom. Diagnosesystemene DSM-IV og ICD-10:DSM er
forkortelse for "Diagnostic Stafitical manual of mental disorders". Dette
er den amerikanske psykiaterforeningens diagnostiske oppslagsverk,og DSM-IV
er 4.utgave 1994.
ICD er forkortelse for "International classification of diseases", og dette
er verdens helseorganisasjons egen diagnosemanual. Den 10.utgaven som kom
ut i 1992 benyttes i en del europeiske land, deriblandt Norge.
Tidligere har barna blitt diagnostisert etter både DSM-IV og ICD-10, men
fra 1.1.1998 er norske leger forpliktet til å holde seg til ICD-10. Når jeg
velger å bruke DSM-IV under "diagnostiske kriterier" er dette hovedsakelig
fordi bøker og andre litterære kilder jeg har valgt bruker DSM-IV.
(Aabech,1997;Commings, 1990; Gillberg, 1996; Iglum, 1997; og Shapiro, 1989.
) I tillegg er DSM-IV oversatt til norsk av national kompetanseenhet for
AD/HD, Tourette Syndrom og Narkolepsi.
Diagnostiske kriterier for AD/HD etter DSM-IV( følgende er direkte sitat av
DSM-IV oversatt av nasjonal kompetanseenhet for AD/HD,Tourettes syndrom og
Narkolepsi).

a) seks (eller flere) av følgende symptomer har vart i minst 6 mnd i en
grad som er avvikende for alderstrinnet.

Uoppmerksomhet
Viser ofte uoppmerksomhet for detaljer eller gjør slurvefeil i
skolearbeidet, arbeid eller andre aktiviteter.
Har ofte problemer med å opprettholde oppmerksomheten om oppgaver eller
like aktiviteter.
Synes ofte ikke å høre etter ved direkte henvendelser.
Har ofte vansker med å følge med på instruksjoner og mislykkes i å fullføre
skolearbeid, plikter eller oppgaver på arbeidsplassen (skyldes ikke trassig
adferd eller manglende forståelse )
Har ofte problemer med å organisere oppgaver og aktiviteter.
Unngår ofte og misliker eller vegrer seg mot å påta seg oppgaver som krever
vedvarende konsentrasjon (f.eks. skolearbeid eller lekser)
Mister ofte ting som er nødvendige for å utføre oppgaver eller aktiviteter
på skolen eller hjemme ( for eksempel leker, skolesaker, blyanter, bøker
eller verktøy)
Blir lett distrahert av uvesentlige stimuli
Virker ofte glemsk i forbindelse med daglige gjøremål.
b) Seks (eller flere ) av følgende symptomer på hyperaktivitet -
impulsivitet har vart i minst 6 mnd i en grad som er avvikende for
alderstrinnet.

1) Hyperaktivitet
Er ofte rastløs med hender og føtter. Vrir seg på stolen.
Forlater ofte plassen sin i klasserommet eller i andre situasjoner der det
forventes at man skal sitte rolig.
Løper ofte rundt eller klatrer på ting i situasjoner der det ikke er
passende ( hos ungdom kan dette begrenses til subjektiv følelse av
rastløshet)
Har vansker med å leke eller delta i fritidsaktiviteter på en rolig måte.
Er ofte" på farten " eller oppfører seg som " drevet av en motor"

2)Impulsivitet
Snakker ofte svært mye.
Buser ofte ut med svaret før spørsmålet er ferdigstilt.
Har ofte vansker med å vente på tur
Avbryter og forstyrrer ofte andre ( for eksempel blander seg inn i andres
samtaler eller lek)

Diagnostiske kriterierier for Tourette Syndrom etter DSM-IV:

1)For å få diagnosen må det forkomme både multible motoriske ticks og en
eller flere vokale ticks, men disse behøver ikke å ha forekommet samtidig
under tilstandens varighet.

2)Ticksene forekommer mange ganger om dagen, nesten hver dag eller
periodisk tilbakevendende over en periode på mer enn 1 år. I denne perioden
kan det ikke ha forekommet ticksfrie perioder lengre enn de 3 påfølgende
mnd.

3)Tilstanden påfører personen betydelig lidelse, betydelig nedsatt
funksjonsevne sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder.

4) Tilstanden inntreffer før fylte 18 år.

Diagnosene etter kriteriene ovenfor forutsetter at barnet fyller kriteriene
på alle 4 punkter.
(DSM -IV 1994oversatt av Nasjonal kompetanseenhet for AD/HD, Tourette
Syndrom og Narkolepsi)


1.3.2. Å mestre denne oppgaven. AD/HD og Tourette syndrom er en skjult
funksjonshemming som gir utslag i utagerende adferd og hyperaktivitet.
Disse barna blir ofte betraktet som "verstinger" nettopp fordi at
funksjonshemmingen er skjult og de er ofte meget krevende-"døgnet rundt".
Manglende kunnskaper fører til at barna blir sett på som uoppdragne. Hvem
husker ikke Emil i Lønneberget?
Å mastre denne oppgaven vil innebære å:
Mestre oppgaven som oppdrager og omsorgsperson overfor barnet.
Mestre egne, barnets og omgivelsenes reaksjoner på barnets avvikende
adferd.

1.4.Formålet med oppgaven.
Formålet med oppgaven er å sette fokus på sykepleierens ansvar i forhold
til barn med AD/HD og Tourette Syndrom og foreldrenes mestring av dette.
Jeg vil prøve å gjøre det litt mer kjent hvilke problemer disse familiene
kan stå ovenfor i hverdagen, for de som leser dette. Jeg tror også at jeg
som sykepleier og som mor til et barn med AD/HD kan bruke dette. Sist, men
ikke minst håper jeg at denne oppgaven kan være med på å øke kunnskapen om
AD/HD og Tourette Syndrom, og hvilke utfordringer dette medfører for
familien

1.5.Metode:
Oppgaven løses ved hjelp av litteraturstudie. Jeg har benyttet litteratur
hentet fra Internett, gjennom bibliotek og gjennom aviser. Jeg har i
tillegg vært i kontakt men MBD-foreningen, samt Barne- og ungdoms
psykiatrisk poliklinikk. Da jeg skulle velge ut litteratur søkte jeg etter
litteratur som beskrev mestring samt noe som kunne si noe om sykepleiers
rolle i forhold til denne gruppen og eventuelt hva denne yrkesgruppen hadde
bidratt med i forhold til foreldrenes mestring. Jeg har funnet lite
litteratur som beskriver sykepleieres rolle i forhold til AD/HD og Tourette
syndrom, men litteraturen jeg har valgt beskriver mestring generelt og
sykepleieres rolle i forhold til mestringsbegrepet. Derfor anser jeg
litteraturen jeg har valgt relevant i forhold til denne oppgaven.

1.6.Oppgavens disposisjon.
Oppgaven starter med en informerende del om hva AD/HD og tourette
syndrom(kap.2), og her tar jeg med de opplysninger jeg har funnet som
beskriver ulike sider av disse funksjonshemningene. I kapittel 3 vil jeg
omtale den teoretiske referanseramme som er valgt, og som i mitt tilfelle
er Lazarus og Folkman og Benner og Wrubel, begrunne valget samt vise til
tidligere forskning. Kapittel 4 omhandler foreldre til barn med AD/HD og
Tourette syndrom i et mestringsperspektiv. Disse vil møte større
utfordringer enn andre foreldre og ha en rekke spesielle behov. Her
beskriver jeg "god", "dårlig" og "ønsket" hjelp og ut i fra dette peker
jeg på hva jeg mener sykepleiere kan bidra med for å hjelpe disse
foreldrene. Hvilken rolle sykepleiere har i forhold til foreldrenes

mestring har jeg ellers omtalt i kapittel 5. Kapittel 6 omhandler
oppsummering og konklusjon. Drøftingen har jeg valgt å gjøre underveis i
oppgaven, og denne har derfor ikke et eget kapittel.

2.0.AD/HD OG TOURETTE SYNDROM.

Kjennskap til funksjonshemningene og innsyn i deres kompleksitet, samt i
mange tilfeller alvorlige innvirkning på den som er rammet, er nødvendig
for å kunne sette seg inn i foreldrenes situasjon og for å finne ut av hva
sykepleiere skal kunne bidra med.

AD/HD og Tourettes syndrom er to av flere tilstander som ofte opptrer
samtidig. Begge disse er såkalte nevrologiske tilstander, forårsaket av
ulike former for kjemisk ubalanse i hjernen (Barkly, 1995; Commings,
1990.)
Selv om begge tilstander har egne kriterier for diagnose, er det uklare
skiller mellom diagnosene, og symptomer under en diagnose går ofte igjen i
en annen.
I tilfeller der AD/HD og Tourettes syndrom opptrer samtidig er det vanlig
at AD/HD problemene opptrer først.

Jeg har i det følgende valgt å redegjøre for de to diagnosene hver for seg.

2.1.AD/HD:kort historikk.
Den omtalte funksjonshemningen har mange navn og de første vitenskapelige
rapportene stammer fra tidlig på 1900-tallet. Omkring 1902 beskrev den
engelske barnelegen George F.Still tyve barn som hadde adferdsproblemer i
form av rastløshet, lav frustrasjonsterskel,
destruktivitet, og som ikke reagerte adekvat på straff
(Trillingsgaard,1995 ).Dette var barn uten intellektuelle problemer, og
Still var den første som utforsket en teori om sammenheng mellom denne type
adferd og organisk skade. Flere bl.a. Tredgold i 1914 og Khan og Choen i 30
- årene beskrev grupper av barn som hadde tegn på det som senere fikk
betegnelsen MBD og i dag AD/HD.
MBD er det vanligst brukte begrep i Norge, fordi begrepet er innarbeidet og
begynner å bli kjent, også utenfor fagmiljøet. MBD er forkortelse for
Minimal brain dysfunction.
Senere har andre betegnelser blitt brukt: DAMP ( disorders of attention,
motor control and perseption) og AD/HD ( attention deficit hyperkinetic
disorder ) som er den amerikanske betegnelsen, og som vektlegger de to
største problemene disse barna har: Oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet.
For barna er nok problemet med konsentrasjonen det største, mens de voksne
nok ofte sliter med barnas hyperaktivitet.

Danskene har brukt betegnelsen "fumlere,tumlere" om disse barna, og
engelskmennene har brukt "clumsy children" utfra deres ofte klossete
motorikk. Slike betegnelser er negativt ladet med den fare at de øker
risikoen for stigmatsering og uheldige negative tilbakemeldinger.

2.2.Symptombeskrivelse
AD/HD kjennetegnes bl.a. av nedsatt evne til å utsette behov og kontrollere
impulser, problemer med å fastholde oppmerksomhet og vansker med å følge
regler og instruksjoner. Hyperaktiviteten beskrives av mange som en indre
og/eller ytre rastløshet og uro, og kan ses som en planløs og irrelevant
overaktivitet. Hyperaktivitet er en av de hyppigste årsaker til at barn
henvises til BUP (Hundevadt,1997)

Foreldrene kan ofte fortelle om svært stor aktivitet allerede fra
fosterstadiet og senere som spedbarn og småbarn. De beskriver ofte barnet i
ettertid som et spedbarn det var vanskelig å tilfredsstille, med mye
skriketokter, kolikk, lite og urolig søvn, overfølsomhet for en del stimuli
som lys, lyd, generelt misfornøyd og utilfreds m.m. Dette kan også
beskrives som temperamentsvanker og reguleringsforstyrrelser, og foreldre
som beskriver slike problemer har behov for å bli tatt alvorlig og bli
fulgt opp.

Forskning viser at barn med en slik type adferd kan være såkalte
risikobarn, de er mer sårbare og viser tydelig behov for spesiell omsorg og
varetakelse (Killen 1991; Trillingsgaard 1995) Hos førskolebarnet går
enkelte trekk ofte igjen. En tendens er stadig å forstyrre seg selv eller
andre, slik at aktiviteter og overganger mellom aktivitetene blir
vanskeligere og konfliktfylte. Barnet er rastløst, har problemer med å
sitte i ro, utføre det han blir bedt om, uoppmerksomt, vanskelig å innordne
seg og vente på sin tur med deltakelse i lek.

Barnet har lav frustrasjonsterskel ,og er ofte svært sint eller fortvilet
over tilsynelatende bagateller. Atferden ser ut til å være preget av
impulsivitet og de beskrives som " drevet av en innvendig motor". Enkelte
utsetter seg i tillegg for farlige situasjoner og er mer utsatt for uhell
og ulykker enn jevnaldrende. Disse barna oppleves som svært krevende
iherdige og styrende. Et mindre antall av barna er passive og sedate, de
deltar ikke uten å bli " dratt med "og er ofte " usynlige" i barnegruppen.
Jenter er overrepresentert i denne gruppen. Disse har ofte de samme
konsentrasjons- og oppmerksomhetproblemene, men forsvinner i mengden fordi
de ikke krever seg slik som et hyperaktivt barn gjør. Dette er ofte barn
med dårlig motorikk og de kan også ha forsinket språkutvikling.

I skolealder vil barnets problemer bli tydeligere fordi skolen forventer

mer i forhold til konsentrasjon, utholdenhet, evne til å sitte i ro,
adlyde, samarbeide, dempe impulsiv adferd o.s.v. Barnet strever ofte med
skolearbeidet og får større problemer med jevnaldrende enn i førskolealder.
Barnets adferds er avvikende for alderstrinnet og adferden går igjen på
flere av barnets arenaer, hjemme og på skolen, i flere fag m.m.

Tidligere antok man at barnet vokste av seg AD/HD. Dette er ikke riktig.
Ungdomsårene preges mer av ensomhet enn tidligere og mange sliter fremdeles
med skolearbeidet. Problemene er de samme som tidligere, men har litt
endret karakter og styrke.


2.3.Tourette syndrom: kort historikk.
Den franske legen Gilles de la Tourette beskrev tilstanden i 1885. Dette
var første gang det ble beskrevet med et større pasientmateriale. Tourette
hevdet allerede på det tidspunktet at tilstanden var en arvelig,
nevrologisk tilstand. Tics og tilstander som mest sannsynlig har vært
Tourette syndrom er beskrevet helt tilbake til antikken, og det finnes
beskrivelser fra det 14. og 15. århundre som beskriver tilstander hos
mennesker forenlig med Tourette syndrom.

Tidligere trodde man at Tourette syndrom kunne lede til sinnssykdom, noe
som i dag er avkreftet. Tourette syndrom er heller ikke assosiert med noen
spesiell personlighetstype eller noen annen psykisk eller psykiatrisk
lidelse, hevder Shapiro og Shapiro (1989)

2.4.Symptombeskrivelse.
De karakteristiske symptomene ved Tourette Syndrom er ticks, dvs .brå,
korte, raske, tilbakevendende ufrivillige bevegelser og vokale lyder, som
inntreffer med uregelmessige intervaller. Symptomene starter før 18 - års
alder og som regel i alderen 7- 10 år. Gutter rammes oftere enn jenter og
tilstanden er arvelig. Ticksene kommer og går spontant, utarter som regel
i ansikt eller i øvre kroppsdel, kan bli verre i noen situasjoner, bedre i
andre. ( Commings,1990). Det skilles mellom enkle og
multiple ticks. Enkle ticks er en isolert bevegelse eller en lyd for
eksempel blunking, hoste eller kremtelyder. Multiple motoriske ticks består
av bevegelser der flere muskelgrupper brukes samtidig eller bevegelser som
virker mer planlagt for eksempel hopping, kasting, spytting, berøre andre,
m.m. Multiple vokale ticks er sammensatte lyder, ord eller deler av
setninger, som ofte gjentas flere ganger, for eksempel "hoi, hoi", " kutt
ut da", "ok", "hold kjeft ", m.m.

Til multiple vokale ticks hører også koprolali som er sosialt uakseptable
ord og uttrykk, obskøne ord og lyder. Ekolali som er repetisjon av det
andre har sagt, som regel siste del av det, samt palilali som er
gjentagelse av egne utsagn eller deler av dette.

Til multiple motoriske ticks hører kopropraksi som er sosialt uakseptable
eller obskøne gester og ekopraksi som er imitering av andres bevegelser.
(Iqlum,1997; Shaprio og Shaprio,1989)

Ticksene forekommer hyppigst om kvelden, i nærvær av familie og venner.
Tretthet, nervøsitet, forventning, og tv- seing kan føre til forverring.
Ticks reduseres ofte ved fordypning i oppgaver, er mindre hyppige om
morgenen, på skole eller arbeid, og når fremmede er til stede. Som regel
opphører ticks under søvn (Shapiro & Shapiro,1989).
Ticks kan hos noen og i enkelte sammenhenger undertrykkes, men øker ofte
ved stress.

Et vanlig, men ofte oversett symptom ved Tourette syndrom er
sansefornermelser som kan komme før og etter ticks. Disse sensoriske
fornemmelsene beskrives som en slags indre spenning før ticks og en
tilsvarende lettelse etter ticks. (Aabech,1997)

En rekke følgetilstander ses ofte hos personer med Tourette syndrom. Svært
vanlig er tvangstanker, uønskede og gjentatte, påtrengende tanker som
fremkaller angst, samt tvangshandlinger, bevegelseshandlinger som til
stadighet gjentas, ofte som ritualer for å redusere angst for noe eller for
å bli kvitt en spesiell frykt eller uønskede tanker. I mange tilfeller kan
det være vanskelig å skille ticks fra tvangshandlinger, men medikamenter
kan i enkelte tilfeller gjøre det mulig å se hva som er hva. Hos personer
med Tourette syndrom ser det ut til at tvangstilstandene har en tendens
til å øke med alder , mens ticks samtidig blir sjeldnere. Eksempel på
tvangstilstander er spiseforstyrrelser, avhengighet av medikamenter,
stoffmisbruk, spillegalskap. Det forskes nå intens på slike tilstander for
om mulig å kartlegge sammenhenger.(Aabech,1997)

2.5.AD/HD og Tourettes syndrom: behandling, tiltak og prognose.
2.5.1.Behandling og tiltak. Behandling og tiltak må alltid ta utgangspunkt
i det enkelte barn og familien etter en nøye kartlegging av barnets
fungering hjemme, på skolen og ellers. Dette kartleggingsarbeidet krever
som regel samarbeid mellom flere instanser, og at instansene igjen
samarbeider med familien. Det er av stor betydning at både problemer og
ressurser kart legges, hos barnet og i familien generelt, for å møte
problemene og utnytte ressursene best mulig.

Medikamentell behandling av AD/HD og Tourette syndrom i den hensikt å
bedre/kontrollere adferd, har vært og er fremdeles et omstridt tema,
spesielt når det gjelder AD/HD. Sannsynligvis er dette omstridt fordi det
rundt sentralstimulerende midler som har god effekt på AD/HD, eksisterer
myter om at medisinering med slike midler senere kan føre til stoffmisbruk.
Dette avvises av flere, og det er ikke påvist noen sammenheng mellom
medisinering med sentralstimulerende midler og senere misbruk (Barkley,
1995; Iglum, 1997). Barkley mener utover dette at misbruk av stoff og
piller er oftere å se hos unge og voksne som ikke har fått tilbud om
adekvat hjelp på et tidligere tidspunkt (Barkley, 1995).

I Norge er det Ritalin og Dexedrin som er mest brukt mot AD/HD. Ca 75% av
AD/HD-barna profitterer på denne medikamentelle behandlingen (Barkley,
1995)
Det er meget strenge restriksjoner på foreskrivning av sentralstimulerende
midler i Norge.

Når det gjelder Tourette syndrom blir medikamentell behandling brukt når
ticksene er så dominerende at de hemmer, hindrer eller isolerer barnet
eller fører til psykiske og/eller fysiske konsekvenser ( Aabech 1997). Her
blir flere preparater brukt, og valget mellom hva som skal prøves ut
avhenger av hvilke symptomer som er mest plagsomme og dominerende.

Tiltak disse barna kan ha nytte av er spesialundervisning og gruppetimer,
fysioterapi og tilrettelagte aktiviteter som svømming, ridning m.m.
Informasjon til omverdenen og strukturering av hverdagen er ofte til stor
hjelp, fordi barnet på den måten kan bli forstått og selv lettere kan få
oversikt.

Akupunktur har også hatt effekt hos enkelte, men problemet er å finne
akupunktører med kompetanse og erfaring, samt at dette er en dyr
behandlingsform som foreldre må bære selv Et annet problem er at mange som
har AD/HD har tendens til skyhet, d.v.s. de er meget sensitive ovenfor
berøringer, og nålestikk er derfor vanskelig for mange.

2.5.2.Prognose.Det var lenge en myte at AD/HD var noe barnet vokste av seg.
Oppfølgingsansvaret for lege og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
opphører når barnet fyller 18 år, og fordi ingen har fulgt disse barna
videre kunne heller ingen tidligere dokumentere problemer inn i
voksenalder.
Problemenes eksistens i voksen alder er imidlertid nå dokumentert via ulike
studier, men det er fremdeles vanskelig å få helsetjenesten for voksne til
å overta ansvaret for ungdommene ( Hundevadt,1997). Når det gjelder
Tourette syndrom finnes det ingen gode langtidsundersøkelser som sier noe
om hvordan tilstanden utvikler seg over lang tid,men ut i fra litteratur og
den erfaring man har, må Tourette syndrom sees på som en livslang lidelse.
(Aabech,1997).

2.6.Diagnostisering,normalitet og avvik.
Diagnostisering handler om å definere noe(n) inn i et system etter
spesielle kjennetegn, og handler om synet på hva som er normalt og hva som
er avvik.

Diagnostiseringen bygger på det medisinske normalitetsbegrepet, og i
forhold til de fleste somatiske sykdommer oppleves det, for de fleste,
uakseptabelt å skille det syke fra det friske på denne måten. Når det

gjelder diagnostiseringen av psykiske sykdommer eller somatiske sykdommer
av nevrologisk art oppstår det derimot oftere diskusjon. Selv om både AD/HD
og Tourette syndrom sies å være nevrologiske betingede tilstander og at
diagnosene i dag er akseptert og anerkjent i mye større grad enn tidligere
vil noen fremdeles være skeptiske til/uenige i å gi diagnoser på tilstander
der avvik i adferd er del av eller et av symptomene (Blindheim, 1995;
Kayser, 1989)

En diagnose vil sannsynligvis få konsekvenser, både for hvordan personen
blir møtt og behandlet av omgivelsene, samt for hvordan personen ser på seg
selv. I denne sammenhengen er det nødvendig å tenke hvordan barn med AD/HD
og Tourette syndrom vil bli møtt og behandlet uten diagnose, og hvilke
følger det kan ha for bl.a dannelsen av deres selvbilde å ikke ha en
diagnose de evt. fyller kriterier for.

3.0. TEORETISK REFERANSERAMME OG TIDLIGERE FORSKNING.
Dette kapitelet vil omhandle den teoretiske referanseramme som er valgt og
en begrunnelse for valget.

3.1 Generelle betraktninger.
Da jeg skulle velge ut en teoretisk referanseramme ble løsningen å se
helhet i forhold til begrepet " mestring" .Mestringsbegrepet er anvendbart
fordi all bistand til foreldre har som mål å vedlikeholde, gjenopprette
eller øke deres mestringsevne. På den måten vil de kunne ivareta barnet
slik at barnet på sikt mestrer egen livssituasjon. Mestring kan imidlertid,
når det er snakk om mennesker i samspill, snus. I stedet for å kun snakke
om hvilken grad foreldrene mestrer sin foreldrerolle kan man spørre om
hvorvidt eller i hvilken grad hjelpeapparatet mestrer sine oppgaver.
(Magnussen, 1998).

Denne oppgaven har fokus på foreldrenes mestring. I forhold til
mestringsbegrepet, vil jeg ved å se på hvordan sykepleiere, som er en del
av hjelpeapparatet, bidro til bedre mestring hos foreldrene også få vite
noe om hvordan hjelpeapparatet mestret egne arbeidsoppgaver. Mestrer
sykepleierne sine oppgaver vil foreldrene oppleve hjelp til mestring som
igjen spiller inn i forhold til barnets mestring av egen situasjon.

Sykepleiernes kunnskap om AD/HD og Tourette syndrom vil kunne ha betydning
for deres holdninger og syn på foreldrenes situasjon og på årsakspørsmål.
Har det betydning at personer og instanser innen hjelpeapparatet har
forskjellige vitenskaps - menneskesyn?

Profesjonalitet handler om å ha tatt et valg med hensyn til menneskesyn og
å være klar over hvordan dette valget påvirker og styrer i arbeidet med
andre mennesker. I tillegg og som en del av profesjonalitet kan begrepet "
kommunikativ kompetanse " benyttes. Det er ment å dekke kunnskap om
ferdighet i kommunikasjon og rådgiving, og derved evne til ivaretakelse av
den andre part. Dette er kvaliteter hjelpeapparatet bør besitte og er
sentrale fenomener i arbeid med barn og foreldre. ( Davis,1995; Johannesen,
Kokkersvold og Vedeler, 1994)

3.2. Mestringsteori
Mestring er et fellesbegrep brukt om de strategier og handlingsmåter
mennesker benytter seg av for å håndtere situasjoner

|

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf