Oppfølging av foreldra-til barnets beste

Master i sosialt arbeid, Anna Marie Teilgaard, mai 2013

teilgaard.pdf

Det nye barnevernbyråkratiet

En studie av samarbeid mellom kommune og stat

innen barnevernet

gautun2009.pdf

Ressurssvake når ikke frem i retten.

http://www.forskning.no/artikler/2011/september/298938

Professor: Pappa kan skade barnet for livet.

Om hvor viktig det er at mor og barn ikke skillelse ved fødsel.

http://mammanett.no/mammaliv/foreldre/pappa_skader_barn

For lite testing blant norske sakkyndige?

Fare for rettsikkerheten?

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=133442&a=4

Sakkyndige i overgrepsaker.

Psykologer med ideologisk slagside.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=213244&a=3

Psykologer kan bidra til justismord.

Psykologforeningen og Juristforbundet bør snakke sammen ..........

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=211930&a=3

Kritisk blikk på sakkyndigrollen i barnefordelinggsaker.

En dyktig manipulator kan vippe sakkyndig av pinnen.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=120107&a=2&sok=1

 

Studerer barn idet de skilles fra foreldrene

Det er forsket mye på hvordan traumer som krig, jordskjelv og tsunamier virker på barn. Men når det offentlige selv, med mye makt, går inn og fjerner et barn fra foreldrene sine og hjemmet sitt, er kunnskapsgrunnlaget et ganske annet.

– Vi vet ikke hvordan barna opplever dette, eller hvilken effekt det har på dem, verken på kort eller på lang sikt. Det er et stort paradoks, mener Gunn Astrid Baugerud. Hun er doktorgradsstipendiat ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) på Psykologisk institutt, og gjennomfører nå en studie som blir lagt merke til internasjonalt: For første gang har en forsker fått tillatelse til å være til stede under en slik stressende hendelse i et barns liv, og er dermed gitt muligheten til å observere dets reaksjoner. apollon

|

Munro review of child protection

Hvordan går det med barnevernsbarna?

Med utgangspunkt i et unikt registerbasert datamateriale har NOVA-forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen i flere år undersøkt hva som skjer med barn og ungdom som på ett tidspunkt har fått tiltak fra barnevernet. Hvordan går det med barna på lang sikt, og hvilken betydning har tidlig inngripen for barnas utvikling?

Data fra 1990-2005
Det unike datasettet spenner over tidsperioden 1990-2005 og har avstedkommet flere separate prosjekter. Målet til Clausen og Kristofersen har vært å undersøke hvor lenge barna og ungdommene fikk tiltak fra barnevernet, hvilke type tiltak de fikk, og hvordan det har gått med dem etterpå. Av spesiell interesse er barn med atferdsproblemer, barn med minoritetsetnisk bakgrunn og barn som har vært mishandlet. Forskerne sammenlikner også gruppen med barn og unge som har mottatt tiltak, med et like stort utvalg barn og unge som ikke har mottatt tiltak fra barnevernet. Det er SSB som har stilt til rådighet de ulike registrene som inngår i databasen. NOVA

Frykter språktester gir stressede barn

- Barna blir stressa

Høgskolelektor Nordbrønd frykter konsekvensene for barna når kartleggingen settes i gang.

- Dette er veldig alvorlig for barna. De blir stressa når de skal systematisk kartlegges. Barna merker at de blir utsatt for testing, og vi risikerer at de føler at de ikke kan noe de burde kunne, sier Nordbrønd.

Hun tror ikke dette er veien å gå for å bedre norsk skoles resultater i internasjonale undersøkelser. db

Vår kommentar:

Den norske befolkning har blitt et stort forskningsprosjekt.

Virker barnevernet?

Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem, skriver Are Karlsen i denne kronikken. (Are Karlsen er Leder, fagutvikling, Bufetat. Vår utheving)

Udokumentert effekt

I forhold til noen få av de tilbudene barnevernet gir er det gjennomført studier som dokumenter effekten. Dette er likevel unntaket.

Altfor ofte er effekten av tiltakene ikke dokumentert. Den manglende kunnskapen om tilbudens virkning medfører også at vi i liten grad vet hvilken type tilbud som fungerer best for ulike barn.

Vi kan selvsagt håpe og anta at mange av barna får et riktig tilbud, og et tilbud som gir dem positiv utvikling. Sannsynligvis er det imidlertid mange barn som ikke får det tilbudet som ville fungert best for dem.

Etisk problem

Den manglende kunnskapen er et etisk problem. Spesielt problematisk er det når vi vet at det historisk sett ikke alltid har gått så bra med barn som har vært i barnevernet.

Studier viser dessverre at barna kommer dårlig ut på statistikker over positive faktorer som utdanning og inntekt, mens de er overrepresentert på negative statistikker, som for eksempel bruk av sosialhjelp, kroniske sykdommer, uførepensjon, rusmisbruk og tidlig død.

For å finne årsakene til den mangelfulle kunnskapen må en trolig se på flere ulike aktører, som barnevernet selv, myndighetene og utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Forskning.no

Vår kommentar:

Igjen blir kunnskapsmangel og manglende kompetanse påpekt. Dette har HRA-N og flere andre satt fokus på gang etter gang, og utrolig nok kom kritikken denne gang fra en av deres egne.

BARNS RETT TIL Å BLI HØRT

ved omsorgsovertakelse

En undersøkelse utført av forsker Kristin Skjørten ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at barn sjelden blir hørt når spørsmål om samvær er tema i domstolen. Professor Kirsten Sandberg ved IOR mener dette er i strid med barneloven og FNs barnekonvensjon.

 nrk.no .

67_gisholt.pdf

Anbragte børn og unge

Udgivelsesdato: 10.09.2009

Konklusionen er ligesom i den forrige oversigt klar:Anbragte børn klarer sig dårligere end ikke-anbragte børn på stort set alle målte parametre (skolepræstation, helbred og trivsel). Anbragte børn har endvidere langt større risiko for at ende som lavtuddannede eller ufaglærte som voksne. Især de børn, der blevet anbragt sent, og hvor anbringelsen ikke har været stabil, er udsatte.

sfi.dk

0924_Anbragte_boern.pdf

 Barnevernloven må endres

På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte?

Førsteamanuensis Mons Oppedal ved Høgskolen i Oslo har nylig forsvart sin avhandling Akutthjemlene i barnevernloven.

Avhandlingen har sett nærmere på lovens krav for å gjøre akutte vedtak i barnevernssaker, og Oppedal finner flere grunner til å være bekymret.

forskning.no

 Barnevernloven må endres

På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte?

Førsteamanuensis Mons Oppedal ved Høgskolen i Oslo har nylig forsvart sin avhandling Akutthjemlene i barnevernloven.

Avhandlingen har sett nærmere på lovens krav for å gjøre akutte vedtak i barnevernssaker, og Oppedal finner flere grunner til å være bekymret.

forskning.no

 Barnevernloven må endres

På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte?

Førsteamanuensis Mons Oppedal ved Høgskolen i Oslo har nylig forsvart sin avhandling Akutthjemlene i barnevernloven.

Avhandlingen har sett nærmere på lovens krav for å gjøre akutte vedtak i barnevernssaker, og Oppedal finner flere grunner til å være bekymret.

forskning.no

 Barnevernloven må endres

På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte?

Førsteamanuensis Mons Oppedal ved Høgskolen i Oslo har nylig forsvart sin avhandling Akutthjemlene i barnevernloven.

Avhandlingen har sett nærmere på lovens krav for å gjøre akutte vedtak i barnevernssaker, og Oppedal finner flere grunner til å være bekymret.

forskning.no

Hver fjerde innbygger i Norge er et barn

Barn utgjør 23 prosent av den norske befolkningen. Ved årsskiftet var det 1.092.700 hjemmeboende barn under 18 år her i landet, noe som tilsvarer en økning på vel 4.000 på ett år, melder Statistisk sentralbyrå.

VG

På Seilet Hotell i Molde hevdet Kari Killen at 45 % av ettåringene har en ”utrygg tilknyting” til nærmeste omsorgsperson og hun mante om at det måtte rapporteres til barnevernet for at disse skulle få "hjelp" (sfm )

Slik HRA-N ser denne "hjelpen" blir gitt i praksis vil dette bety at et enormt antall barn står i fare for å bli adskilt fra sine foreldre gjennom tiltak fra barnevernet. (vår kommentar)

12Neste

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf