Sortering av avisartikler under EMK

Her vil vi prøve å sortere de enkelte avisartikler under EMK, så godt det lar seg gjøre, for på denne måten å gjøre det enklere å vise hvilke brudd på konvensjonen som blir begått. Dette kan igjen være med på å bevisstgjøre "vanlige folks" forståelse av de brudd på menneskerettighetene som begås i Norge i dag.

Vi må også gjøre oppmerksom på at selv om vi legger en avisartikkel under f.eks art.8 kan det være brudd på flere av konvensjonens artikler.

Se hver artikkel i undermeny til venstre

Menneskerettene tråkket på i Norge

"Hva norske myndigheter krever av oppfostring av barn er ikke følelsesmessig næring, men homogenisering. Dette er kjennetegnet av et totalitært system, som mener barna primært tilhører staten. Norge er ikke en totalitær stat, mens dens sosiale koder ressonerer med sjekklister for ensartethet." Swapan Dasguta

Etableringen av en altomfattende "barnepike-stat" har vært en årsak til bekymring for mange fornuftige, rett-tenkende borgere av Den euroåpeiske union (EU).

I Storbritannia, for å nevne ett eksempel,  er det  sinne og forbitrelse over måten pågrepete, ulovlige innvandrere har vært i stand til å avverge deportasjon ved å vise til lovgivingen i EUs menneskerettigheter. Den såkalte retten til familieliv har blitt brukt av dem som har brutt loven for å hindre konstituerende nasjoner fra å handle mot dem.  Så absurd er situasjonen at  ulovlige innvandrere,sitat:  selv måtte være  i stand til å eie en katt og ha medlemskap i en lokal cricket klubb for å fortjene seg retten til å bo i et land hvor de hadde overskredet sitt gjestebesøk.

Det er mot dette bisarre bakteppe av en over-regulert tilstand, fylt med umotivert kodifisering av dagliglivet, at vi må se det merkelige når det gjelder Anurup og Sagarika Bhattacharya, indiske statsborgere bosatt i den norske byen Stavanger.  

I mai 2011 tok barnevernet i byen parets to barn, en sønn i alderen to og en datter på knapt fem måneder, og overlot dem til frihetsstraffen omsorg. Bhattacharyas ble anklaget for omsorgssvikt. Hva var feil av Bhattacharyas, et normalt middelklassepar, hvor mannen jobber som en geo-forsker med Halliburton, et velkjent amerikansk selskap? I domstolene hvor saken ble hørt, var beretningen om foreldrenes uaktsomhet gitt. Disse inkluderte fravær av separate rom for barna, mangel på passende leketøy, fraværet av et eget stellebord og det faktum at sønnen sov i samme seng som foreldrene, og ble matet for hånd - som angivelig var " tvangsfôring ". Moren var også skyldig i å amme datteren i en uegnet måte.  

Ifølge en rapport i en indisk avis, arkivert fra Oslo, hevdet myndighetene i retten "at når moren ammet barnet, satt hun på fanget uten å holde henne, holde hodet mot brystet, men ikke holde henne nær kroppen ".

Sammen med det faktum at mor hadde innrømmet at hun en gang hadde klapset sønnen  - en forbudt handling etter norsk lov -  konkluderte barnevernet  med at moren ikke klarte å ivareta barnas følelsesmessige behov.

Det beste for barna, i følge vedtaket, var å plassere dem i fosterhjem.
 
Tingretten i  Stavanger ga barnevernet medhold,  og sendte barna i fosterhjem. Som en handling av generøsitet, tillot de foreldrene å se sine barn - hvorav en  fortsatt ble ammet - to ganger hvert år i  to timer. I en ytterligere revisjon av vedtaket til barnevernet har det nå blitt sagt at barna må forbli i fosterhjem til de er 18 år, men de vil få lov til å tilbringe tre timer hvert år med sine foreldre i tre separate besøk av en time hver.  
 
Dette definerer selve umenneskeligheten av den norske stats tro. Hva som har skjedd med Bhattacharyas er ikke bare et resultat av de perverterte tanker til myndighetene, som tror de vet bedre enn de naturlige foreldre til barn.  
 
Det er også et resultat av at insulære europeerne ikke vite og ikke bry seg om å sette pris på det faktum at det er ikke finnes en foreskrevet måte å oppdra barn på. At et barn ikke har et eget rom, og det faktum at bleien ble skiftet på i sengen i stedet for på et bord av en fastsatt størrelse er tillagete problemer. Dette har mer å gjøre med foreldrenes økonomiske prioriteringer enn å forsettlig  påføre barna følelsesmessige arr.  
 
Indiske barn deler seng med foreldre eller besteforeldre rutinemessig. Dette er ofte en funksjon av plass eller gester av følelser, og de har ikke resultert i at India blitt en emosjonelt traumatisert nasjon.  
 
Like viktig, om fôring et barn for hånd utgjør en umenneskelig handling av tvangsforing, ville mer enn 95 prosent av indiske foreldre bli funnet skyldig i grusomhet. Norge kan ikke diktere hvordan en indisk familie velger å spise. Ved denne absurde logikk,bør India  informere Vesten om at toalettpapir er uhygienisk og en miljøvennlig usunne!  
 
Som mange velstående, men isolerte land, har myndighetene i Norge en irriterende vane av skinnhellighet, i den tro at deres vaner, skikker og livssyn er de eneste rutene til velvære. Dette er ingen sunn fornuft  eller syn på rett og galt.  
 
I oppdragelsen av  barn, krever ikke norske myndigheter følelsesmessig næring, men homogenisering. Dette er kjennetegnet av et totalitært system som mener barna tilhører primært til staten. Norge er ikke en totalitær stat,mens dens sosiale koder ressonerer med sjekklister for ensartethet.  Det er oppmuntrende at Indias regjering har reagert på dette med raseri  hjemme ved å kalle den norske ambassadøren til Sør-Block. Det sies at en løsning kan være utarbeidet i samarbeid med besteforeldre for barna og  å gi en hjelpende hånd til Bhattacharya- paret.  
 
Med andre ord vil Norge få en ansikt-besparende måte ut av dette som stopper at norske myndigheter må  innrømme at det som skjedde med Bhattacharyas var et grovt brudd på deres menneskerettigheter, særlig deres rett til et familieliv og deres rett til å følge deres kulturelle praksis. India har en moralsk plikt til å redde to av sine barn som har blitt ofre for rettslig bortføring. (Vår oversettelse)
 
Kronikk av Swapan Dasguta 27/1-12, bharatabharati
 
 

 

|

KJENN DINE GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER!

 av Marius Reikerås, 20/5-2010

(Gjengitt med artikkelforfatters velvillige tillatelse)

Åpent brev til dere som mener dere utsatt for overgrep av offentlige myndigheter.

1. INNLEDNING

I forlengelsen av mine artikler om menneskerettighetene, har jeg fått flere henvendelser som gir klare indikasjoner om at menneskerettighetene er krenket i en rekke alvorlige saker.

Det er tragisk å være vitne til at staten Norge har en praksis som på flere områder har vist seg å påføre enkeltindivider uopprettelig skade i klar strid med de grunnleggende rettigheter.

Formålet med denne artikkelen, er derfor å gjøre deg oppmerksom på hvilke rettigheter du har etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Husk at dette er dine minimumsrettigheter!

Et varmt forsvar for brudd på EMK (vår kommentar)

Fra Sunnmørspostens papirutgave tirsdag 16/3-2010

150310ojl.pdf

Norsk jus vs Strasbourg

Av Henrik Pryser Libell / Foto: Stig Weston Menneskerettighetsuka stod som arrangør da Vibeke Blaker Strand, Ketil Lund, Sven Ole Fagernæs og Hans Petter Graver tirsdag debatterte menneskerettighetens status i norsk jus.

Det var i en fullsatt Frokostkjeller de fire profilerte juristene debatterte spørsmålet om "jurister er i veien for innføring av menneskerettighetene". Debatten var et av høydepunktene under "Menneskerettighetsuka", som årlig arrangeres av Oslo-jusstudentenes Amnestygruppe.

Vibeke Blaker Strand er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo, og spesialist på diskriminerings - og likestillingsrett.

Hennes hovedpoeng var Justisdepartementet har vært motvillig til å inkludere eller gi forrang for FN-konvensjonene om menneskerettigheter, mens politikerflertallet på Stortinget til sist har vært drivkraften og ønsket mer. Noen jurister, mente hun, er med på å sinke prosessen politikerne har vedtatt.

– Selv om menneskerettighetsloven består, har Norge endret systemet og grunntanken bak loven og signalene vi sender ut til verden. Jeg mener en del jurister har hatt en hånd på rattet i svekkelsen av denne loven, sa Strand.

juristkontakt

Regjeringen får menneskerett-refs

Advokat Gro Hillestad Thune mener det ikke er sant at regjeringen har fullt trykk på menneskerettighetene her hjemme, slik utenriksminister Jonas Gahr Støre hevder.

Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.

- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun. NRK

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter

Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk.

Eget initiativ

Sivilombudsmannen har undersøkt Obiora-saken på eget initiativ etter at Riksadvokaten henla den.

I den 21 sider lange uttalelsen, som i formiddag er gjort offentlig tilgjengelig, konkluderer Sivilombudsmannen med at justis- og politimyndighetene ikke har prioritert arbeidet med sikkerhets- og helsemessige konsekvenser av politiets maktbruk. db

Obioras etterlatte får 500.000 kroner i erstatning

Kunne ikke skjedd i et annet land

Det er ganske enkelt oppsiktsvekkende at en slik lov kan vedtas uten noen form for offentlig debatt. Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa, sier jurist Gro Hillestad Thune ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.

abc-nyheter

FN-konvensjon med konsekvenser for psykiatrien?

Ett sentralt spørsmål er om bruk av tvang innen psykisk helsevern er forenelig med konvensjonen.

abc-nyheter

Norge fikk plass i FNs menneskerettighetsråd

Som medlem av rådet kommer vi til å fortsette arbeidet med forbud mot tortur og særlige utsatte gruppers rettigheter. Vi vil fokusere spesielt på mennesker på flukt i eget land, sier Støre i en pressemelding.

Han nevner også ytringsfrihet, frie medier, bedrifters samfunnsansvar og kvinner og barns rettigheter som Norges satsingsområder.

bt.no

Betaler «forsøkskaniner»

Redusert. Komiteen var skeptisk til at Folkehelseinstituttet ville gje mannlege studentar i alt 5.000 kroner for å teste ut eit sovemiddel. Innsatsen skulle strekkje seg over fire dagar, tolv timar kvar dag. Forsøkspersonane måtte vere under observasjon.

– Fordi vi stilte kritiske spørsmål, blei betalinga redusert til 4.000 kroner. Det godtok vi, seier Hagestad.

Komiteen diskuterte også betaling på «nokre hundrelappar» til ungdom med sjølvskading. Dei skulle teste ut effekten av ein type åtferdsterapi. Innvendingane gjekk på at ungdom skulle få betalt. Prosjektleiar Lars Mehlum argumenterte ifølgje Hagestad med at pengar var nødvendig for å hindre at dei unge rett og slett droppa ut av prosjektet – summen ville vere med på å minne dei om avtalen.

Vårt Land

Anniken Huitfelds skjørtekant

Det ser ut for at Anniken Huitfeldt er mere opptatt av sin egen skjørtekant enn det hun er satt til å gjøre.....?

Er det rart at kravet om gransking av barnevernet ikke prioriteres og at overgrep i regi av offentlig ansatte kan fortsette?

(vår kommentar)

Likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) fikk som nyvalgt stortingsrepresentant følgende råd av den mer erfarne Erna Solberg: Ta på deg bukse!

VG

Frikjent for kidnapping

Far hadde omsorg

Et omstridt punkt i saken har vært om 15 åringen var under barnevernets omsorg da hun ble bortført. Sunnhordland tingrett slår fast at jenta var under farens omsorg.

– Det som har skjedd her, er ikke noe mer alvorlig enn at moren har holdt barnet tilbake etter et samvær. Det er ikke lov, men det er noe som skjer hver dag i Norge, sier Grape.

Moren forklarte i retten at datteren ringte henne etter at hun hadde rømt.

Jenta mente hun ble slått av faren.

Sunnhordland tingrett legger til grunn av jenta bestemte seg for å rømme alene, og deretter ringte moren. Men retten mener at moren ved å organisere følge til flyplassen og flybillett, medvirket til å ulovlig unndra jenta farens omsorg.

– Det forhold at NN (jentas navn) fortalte om vold i hjemmet berettiger ikke, etter rettens skjønn handlemåten, skriver tingrettsdommer Frank Schmidt, som viser til at det var snakk om slag med en bamse.

Tingretten mener det framstår som uklart hvor mye stefaren visste om rømmingen og frifinner ham.

Haugesundavis

Fikk SMS om at hun skulle fratas barnet

To uker før hun skulle føde, fikk en dansk kvinne tekstmelding fra en saksbehandler om at barnet hennes skulle tas hånd om av barnevernet. Skandaløst, mener kvinnens advokat.

tv2nyhetene / abcnyheter

Barnevernet i Sveio tålte ikke nederlag

Nå fortsetter personforfølgelsen av et ektepar i kommunen, og som nå er tiltalt for en ny antatt ”kidnapping”. Forrige ”kidnappingstilfelle” ledet også til politianmeldelse i Sverige.

Sveio. Publisert 1.9.2009

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ). (Foto: Jan Hansen - sfm.no)

Barne- og familieminister Antikken Huitfeldt burde for lengst ha grepet inn i denne stygge og helt meningsløse enkeltsaken. Hun kjenner den godt fra flere norske medier – også fra sfm.no. Men AP ministeren er fortsatt taus om etaten som begår den ene lovbruddet etter det andre uten å bli stilt til ansvar. Det handler igjen om barnevernet i den AP styrte Sveio kommune, et barnevern som åpenbart ikke tåler et eneste nederlag. For det led de faktisk i den forrige antatte ”kidnappingssaken” mot ekteparet Kjenner og Hansson i Sunnhordland Tingrett.

sfm.no

Støtt vårt arbeid for barn og familier her!

KONTINGENT 2016

Kontingent 2016:

Familie m/barn under 18 år kr. 350,-

Enkeltmedlem kr.250,-

 Betales inn over nettbank med melding: navn og adresse

Kontonr:  1503 0626 114

Bank: DnB NOR BIC: DNBANOKKXXX A/C for international payments:

NO54  1503 0626 114

Forskningsprosjekt om biologisk tilknytning

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt:

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.
Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.
Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com



-- 
Vennlig hilsen
Ola Kristian Johansen
Tlf 41434174 
Blogg

Tips frå ein politikar som las boka

Første gongen las han berre sakspapira frå barnevernet, og det kunne sjå ut som ei innlysande sak. Men andre gongen las han både sakspapira og familien sin dokumentasjon; og såg då at dette var eit maktovergrep mot barnet og familien. Les og lær korleis barnevernet konstruerer ei sak utan ei einaste bekymringsmelding!

Haugen bok

 

|

Krav om gransking av barnevernet-Underskriftskampanje.

Det er i tillegg til listen som ligger ute på nett kommet inn ca 2500 underskrifter.HRA-N oppfordrer alle til å støtte opp om denne!

Den ufødte

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?" Gud svarte: "Den engel vil vente på deg og ta vare på deg." Men hvem skal beskytte meg?" Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv." Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?" Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

|

Beskjeder gjennom boksen- Viktig!

Det har kommet flere henvendelser gjennom "kontakt oss" boksen på sida vår.

Det er umulig for oss å svare på disse uten at det legges inn mailadresse eller tlf.nr.

Vi beklager dette!

Styret i HRA-N

Vi krever nå at fylkesnemdssaker og norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Til: Fylkesnemda og domstolene

Vi krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten.
Vi krever at dette må også gjelde fylkesnemnda til den er nedlagt.

Hvis du har en sak som går for fylkesnemda eller domstolene vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet hvis saken skal gå videre til tingretten eller hvis man må anke saken videre til lagmannsretten eller høyesterett.

Skriv under her
|
NRK1 BRENNPUNKT 9. NOVEMBER 2010
HRA-N har mottat en pressemelding fra familien som vi vil gjengi utdrag fra her. Familie måtte flykte fra Norge for å redde barnet Systemkrisen i barnevernet rammer barn med diagnoser og barnevernet tar ofte barn med diagnoser de ikke forstår. NRK1 Brennpunkt 9. november kl. 21.30: En autistisk jente måtte smugles fra barnevernets beredskapshjem til Østerrike for å kunne bo sammen med familien og få oppfølging for diagnosen. Barnevernet i Bærum trodde ikke på en genetisk, medfødt diagnose og kom med falske beskyldninger om familien. Barnevernet i Bærum overkjørte faglig ekspertise. Datteren ble nektet nødvendig medisinsk hjelp i en krise og barnevernet holdt på å drive henne til selvmord (11 år gammel).   Hvorfor barnevern? Familien søkte hjelp fra helsevesenet for datteren som fikk spiseforstyrrelser etter dødsfall i familien og flytting, og kom med dette i kontakt med barnevernet. Hun var innlagt på Ungdomspsykiatrisk klinikk/Ahus i en måned uten at de ville utrede henne. Hun ble utskrevet som frisk og ferdigbehandlet og gitt til barnevernet med en BMI på 13. Familiens bønn om utredning ble ignorert av barnevernet og da barnet til slutt ble utredet var konklusjonen klar: Aspergers syndrom og barnet burde sendes hjem umiddelbart. Likevel ville barnevernet heller sende barnet til et nytt fosterhjem med minimal kontakt med familien. Man prøvde alt for å så tvil om diagnosen for å skjule feilen som var gjort. Flukt fra Norge var eneste mulighet for å redde livet til datteren. I Østerrike ble diagnosen bekreftet, terapi gitt, hun bor sammen med familien, og der er ingen barnevernssak. Familien måtte ofre jobb, bosted, nasjonalitet og muligheten til å bo samlet. Familien var heldig som klarte å komme seg ut av Norge. Men hva med andre barn med nevrologiske diagnoser som ADHD, autisme, Tourette, dysleksi osv som er i samme situasjon – uten mulighet til å bo sammen med familien pga barnevernet? ___________________________________________________________________________ Man tar det for gitt at barnevernsbarn kommer fra dårlige hjem og at løsningen er stillinger, penger og mer makt til barnevernet. Sannheten er at barnevernet mangler kriterier for omsorgsovertakelse, evne til prioritering og derfor ofte tar feil barn. Barnevernets egne sakkyndige skriver bestillingsverk for å sverte familien. Familien og barna lider stort og barnet blir ødelagt for livet i et barnevern uten omsorgsevne og styring. Vi håper at disse problemene blir belyst i media, behandlet politisk og forsket på. Filmen belyser viktige spørsmål: Er barnevernet riktig sted for barn med diagnoser eller bør slike barn få hjelp av PPT og helsevesenet i samarbeid med foreldre? Har barnevernet rett til å overkjøre helsefaglige vurderinger gjort av eksperter på diagnoser ved at de bruker sine egne sakkyndige? Hva vi trenger i et kompetent og menneskelig barnevern: 1. Barn i barnevernet gjennomgår barnepsykiatrisk screening av helsevesenet. 2. Barnevernet følger anbefalinger fra helsevesenet. 3. Barn med lettere diagnoser bor hjemme og får oppfølging fra BUP/PPT. 4. Sakkyndig arbeid gjort av private konsulenter avskaffes. 5. En nøytral klageinstans retter opp feil i enkeltsaker. 6. Ingen omsorgsovertagelse uten beviselige straffbare handlinger. 7. Fylkesnemden legges ned og saker om omsorgsovertagelse går for Tingretten. 8. Barnevernet hjelper barn utsatt for reelt omsorgssvikt. Vi tror åpenhet om problemene i barnevernet og dokumentasjon av overgrep er det eneste som kan føre til forbedringer.
04.11.10 08:39

Til kamp for foreldra

Sorggrupper
Det første store målet er å starta sorg- og sjølvhjelpsgrupper over heile landet.

– Mange opplever stor sorg og trauma på grunn av at borna vert tekne frå dei. Mange opplever også å sjå at borna størjer og vil heim, utan å få lov til det. Barnevernsinngrepa fører i mange tilfelle til at born og foreldre lever i ei opa sorg og permanent krise over mange år.

Vår kommentar:

Slik Sunnmørspostn har vinklet overskriften ser det ut for at denne kampen kun gjelder foreldrene. Dette medfører ikke riktighet, og vi understreker at vi fokuserer på familien-barn og foreldre!

Reaksjoner utenfra:

Er barnevernet ein venn eller ein fiende? sfm.no 

c.pdf

Info in arabic

حملةالتوقيع على طلبات التحقيق في مجال حمايةالطفولة في النرويج

في الأونة الأخيرة قد أكتشفت عن العديد من الإنتهاكات الخطيرة لحقوق الإنسان وهنانشير إلى بعض الأمثلة

 

عدد كبير من الأطفال يتعرضون للإساءةالبدنية والنفسية والجنسية

aftenposten7/11-2008/,veg4/11-2008,adressa14/1.2008

كما نشرت  بعض الصحف من بينها

هذه مجرد أمثلة قليلة فقط ، واعلى من الجبال الجليدية الضخمة

نتيجة سلطة مؤسسة حماية الطفولةعدد كبيرمن الأطفال والأباء والأمهات ينتحرون

كل سنة

 

barnevernsalliansen

 

 

تتعاون مع عدة منضمات وجمعيات والفرق وبالتالي تحتاج إلى إستعراض كامل والتحقيق مع  مؤسسة الطفولة النرويجية ولقد ارسلت هذه الطلبات الى  البرلمان

HRA-N visittkort

Visittkort som kan skrives ut.

hra_n_visittkort_1.pdf